10

Bilder

Kai Peder Birkeland, daglig leder for Birkeland Maskinentreprenør har klart å gjennomsyre bedriften med gode holdninger og moral. Det gir resultater mener han selv.

I 2001 hadde han to ansatte, nå leder Kai Peder Birkeland en travel flokk på 20. AnleggsMagasinet tok turen til Avaldsnes på Karmøy, utenfor Haugesund.

For Birkeland går kjernevirksomheten ut på å utvikle byggefelter, i tillegg tar de en god del "kubikk-jobber" som Kai kaller det. Området har for lengst begynt å merke at Stavanger-regionen er overopphetet.

Så mange personer og bedrifter ser mot Haugesund. Markedet er bra nå og fra en av deres faste oppdragsgivere, A. Utvik AS i Blink Hus-kjeden, har de fått oppdraget med å gjøre klart for 400 nye leiligheter. Prosjektet kommer til å sysselsette hele mannskapet i tre til fire år.

- Vi kunne i teorien kjørt på med en 10 til 15 mann til nå, men vi har funnet en bra balanse og omsetningen er bra per mann, forklarer han.

Han velger i stedet å leie inn ressurser for å ta unna for ekstra trykk. Likevel ser han selvironien i at det var nøyaktig det han sa for noen år tilbake da de bare var fem mann.

Men å øke ytterliggere nå vil kreve flere folk både ute og inne. Som daglig leder ser han derfor ikke behovet for å bli noe større. Butikken har økt jevnt og trutt og som han selv sier så trenger man ikke være så stor for å være stor.

På bunnlinja blir det dessuten igjen ti prosent, noe som også er en grunn til å være fornøyd.

Firmaet har blitt omtalt som en av de mest fremgangsrike entreprenørbedriftene på Haugalandet og massetransportbilene med de digre Birkeland-logoene er et vanlig syn langs veiene her. Det på tross av at det bare er tre av dem, noe som forteller om aktivitetsnivået.

De har nå skaffet seg egen grovknuser og sorteringsverk på et eget steinbrudd. I tillegg har de tre store tipplasser, noe som er viktig for å få jobbene gjort. Behandlingstiden på slike plasser kan ta omtrent et år å behandle for kommunen, så det gjelder å ligge i forkant.

Nylig har hovedkontoret på Avaldsnes blitt utvidet med 200 kvadratmeter og en egen ingeniør. I bygningen har de også eget verksted med Stian Karlsen som fast mann som ser etter utstyret med argusøyne.

De har to damer i bedriften, stikkeren Anja Kleiver og kontorsjef Line Alexandra Birkeland. Han synes kvinnfolka er et bra tilskudd til bransjen og vet at de ofte er ekstra nøyaktige og presise i sitt arbeid.

Av de 20 ansatte er det fem faste håndmenn med adk-bevis og flesteparten av de ansatte har fagbrev. Rekruttering er som kjent ikke lett i bransjen og Birkeland har nå tatt med seg to lærlinger for å sikre seg flinke folk i fremtiden.

Men Kai bedyrer at han har vært svært heldig med folkene og han vet, som så mange andre i bransjen, at det er veldig dyrt å ha en mann som ikke allsidig og god. Positivt for de ansatte er at alle jobbene gjøres lokalt, det gjør det lettere å beholde flinke folk som har familier og partnere å tenke på. De ansatte har selv fått bestemme at lønnsystemet går etter ansiennitet.

Maskinparken består av 10 Volvo-gravere fra 13 til 43 tonn og tre maskiner fra New Holland. I tillegg har de en Volvo A25D dumper, en hjullaster og en anleggsvals, alt fra Volvo. Maskinførerne har et aldersspenn fra 20 til 64 år og Kai gir rikelig med ros når vi begynner å prate om HMS og holdninger.

- Vi har mye bra erfarne folk og for å si det enkelt så har vi lite uforutsette utgifter og det er sjelden vi ser en ripe i maskinene, slår han fast.

Massetransporten blir utført med en bil med henger og to tippsemier med sving på bakerste, hvor en av trekkvognene er en kombibil som også tar unna maskintransporten på egen tralle.

- Jeg var den første som kjøpte tippsemi med tre aksler og sving på bakerste, noe mange mente var helt feil da, men nå har jo alle det, kommenterer han.

Den pertentlige holdningen gjelder også for tungtransporten og Volvo-bilene blir vasket regelmessig. Denne kulturen har kommet etter hvert og Kai innrømmer at han liker å ha det slik og at han indirekte eller direkte kan ha vært med på å innføre den.

- Rene hele og pene maskiner og biler ser bare bedre ut, det blir mer seriøst, kommenterer han.

Han er også klar over at om man skal ha de beste sjåførene og maskinførerne, må man ha skikkelig utstyr. Han ser på dette som den viktige ressursen man må holde på, noe som gjøres gjennom konkurransedyktige lønninger og sosiale tiltak som messeturer med hele gjengen.

- Jeg får ikke roset de ansatte godt nok, de har en sterk arbeidsmoral og er på jobb nesten uansett, forklarer han.

Et tiltak han selv beskriver som fantastisk har vært investeringen av radiosamband i alle biler og maskiner. Kommunikasjonen går nå svært raskt og enkelt.

Han mener at denne bransjen fortsatt har for lave priser og at det nærmest er forventet at anleggsfirmaer skal jobbe på dugnad for å holde prisene nede.

I en så kostnadsintensiv bransje burde man blitt bedre organisert på lik linje som rørleggere og elektrikere. Det krever svært mye å drive lønnsomt i denne bransjen og papirveldet blir bare større.

Samtidig med at holdningen mot anleggsbransjen bærer preg av at det "bare er til å sette i gang å grave et hull med brøyten".

- Jeg har til tider følt at bransjen har hatt preg av at alle skal drepe alle, kommenterer han.

Kai savner profesjonalitet og samarbeid, også for å få til et mer riktig prisnivå. Han synes at alle parter i et prosjekt skal kunne tjene penger og at det er slik det bør være.