6

Bilder

Vi kommer til å få en mer villere værtype og langt flere ødeleggelser, som følge av dette, forklarer Eli Kari Gjengedal.

Frem mot år 2100, kanskje allerede innen de neste 20 årene, vil østlandet oppleve en økning på i nedbøren på 15 til 20 prosent.

På vestlandet, som allerede er godt kjent for nedbør, vil nedbørsmengden stige med 20 til 30 prosent.

Eli presiserer at det ikke vil regne mer over tid, men at det vil regne mer intensivt når det først regner.

Frem mot år 2100 vil temperaturen på vestlandet med opp mot tre grader.

På østlandet blir endringen stor, med en tre til fem graders økning i gjennomsnitt.

De største økningene vil vi se aller lengst nord og særlig i Finnmark.

Så langt i år har det vært kald, på tidspunktet da Eli ga denne værmeldingen var det minus 20 på Gardermoen.

Da er det lett for drivhusskeptikerne å tvile på klimaforandringene, men alt henger sammen forklarer hun.

Men denne kulda er forårsaket av at klimaet på jorda blir mildere, fordi hele atmosfæren jobber sammen.

Skjer det noe et sted, vil det skje noe annet et annet sted.

Samtidig med kulde her, har Australia hatt tidenes varmeste sommer.

En hetebølge hvor graderstokken har ligget på over 50 grader over tid, at værfolkene der nede har måttet laget et nytt termometer.

Forandringene fører til en forskyvning som fører til at det blir kaldere hos oss, forklarer hun.

For globalt sett stiger temperaturen.

På grunn av økt havtemperatur vil dette øke produksjonen av lavtrykkene fremover.

Lavtrykkene vil være hissigere og fulle av nedbør.

De vil ligne på de mer energifulle stormene og orkanene som er vanlig over USA, forklarer hun.

Vårflommene vil også bli mer voldsomme.

Mange av disse endringene vil være mulige å merke allerede innen de neste 20 årene, legger hun til.

Været vil heller ikke gi varmere sommere med mer godvær, tvert i mot vil gårværsdagene øke med 20 prosent på østlandet i fellesferien, forteller hun.

Vi vil se langt mer ødeleggelser og det vil bli utfordringer i forhold til overvann i tettbygde strøk.

Aller størst problemer vil vi få med smeltevann og store nedbørsmengder på våren og høsten.

Hun mener også vi nå må tenke mer på hvor vi bygger, å respektere naturen og været, er noe vi var flinkere til før i tiden.

Eli mener at vi har fått et noe arrogant forhold til været og at innstilningen har blitt at vi skal klare å kontrollere det.

Mot år 2100 vil snøen trekke lenger nordover og vil få sjeldnere hvite juler.

Eli regner med at kun 2 av 10 julaftener vil være hvite i fremtiden.

Allerede de siste ti årene har vinteren forskjøvet seg på Finnmarksvidda, hvor den nå starter opp senere.

I lavlandet vil snømengdene reduserers med opptil 80 prosent, mener hun.

Sånn ser altså fremtidsværet ut.