5

Bilder

Her har noen håndlaget en registrering, dette serienummeret tilhører en maskin som fortsatt går i Amerika et sted i dag. Foto: Volvo Maskin AS

Er dine maskiner godkjent for bruk i Norge? Det er serviceingeniør hos Volvo Maskin, Knut Sollesnes, som stiller bransjen spørsmålet.

Han er en av personene som virkelig kan noe om denne problematikken. Han sitter også i MGFs arbeidsgruppe som jobber med CE-merking og kontroll av arbeidsutstyr.

I forhold til Sverige og Danmark, er faktisk dette problemet større i Norge. Og selv om vi sammenlikner oss med store markeder som Tyskland, Frankrike og England, som også sliter med denne problematikken, er problemet klart størst her på berget. En av grunnene kan være Norge rett og slett ikke er med på EU-kartet mener Sollesnes.

- At vi er bundet av EØS-avtalen, har ikke de som sender ulovlige maskiner til Norge noe forhold til, forklarer Sollesnes.

Les også: Frustrasjon over ulovlige maskiner

CE-merking i seg selv er ikke noe kvalitetsmerking, men er til for å sikre at kravene til helse miljø og sikkerhet er oppfylt i de produktene som leveres i Europa. Det er bare produsenten, eller representanten til produsenten i EØS området, som kan CE-merke et produkt. Dette fordi det kun er produsenten som har full oversikt over faktum som påvirker sikkerheten i produktet, altså tilgangen til grunnlagsdokumenter og kjennskap til hvordan produktet er konstruert, og hva det inneholder.

Vi har aktører i Norge som importerer anleggsmaskiner som ikke er CE-merket, men det er også andre deler av bransjen som sliter med samme problemet. Å få merket en ikke godkjent maskin i ettertid, er ofte veldig vanskelig. Da må produsenten være med på prosessen, noe de sjeldent er villige til.

Det er vanskelig å få slike saker opp for retten og her ligger en annen del av problemet.

- Det vi er avhengige av er at kunden, som har kjøpt en slik maskin, er med på vår side. Men ofte føler de seg satt i klemma, og de trekker seg sånn halvveis i rettsprosessen, forklarer han.

To saker har vært oppe i norsk rettsvesen så langt, og begge har endt med forlik, så det mangler en rettskraftig dom på det. "Falske" maskiner går dermed fortsatt i Norge og det jobbes nå med Arbeidstilsynet for å finne virkemiddelet mot dette. Det vil ikke være noe vits i å ha denne ordningen, om ikke myndighetene håndhever reglene.

- Om vi ikke får myndighetene med på laget nå, kan man like godt legge ned hele ordningen med sakkyndigkontroll, mener Sollesnes.

Men det er ikke det han ønsker, ordningen fungerer bedre og bedre og kundene og entreprenørene synes dette er en grei ordning. Men da må bransjen komme til livs dette med gråimporten.

Når det gjelder forfalskninger på samsvarserklæringer er kreativiteten stor. Han nevner et eksempel fra en Volvo veihøvel hvor det viste seg at samsvarserklæringen opprinnelig var til en kontormaskin. Men mange kan også være vanskelige for vanlige folk å avsløre.

Det er de som importerer maskinen som er ansvarlig for CE-merkingen. Problemet med falske godkjenninger og ikke godkjente maskiner, er at importøren lett kommer til ansvar om det skjer et uhell.

Skal man importere en maskin uten å gå i fella, så ta kontakt med leverandøren, anbefaler Knut.

- Det er ikke noe problem får våres del at det importeres brukte maskiner inn til landet, man kan gjerne få opplysninger fra oss om maskinen er godkjent på forhånd, vi lever jo av ettermarkedet, så det er ikke noe negativt i det, forsikrer han.

Er det snakk om maskiner som er blitt bygget om eller på, er det de som til slutt ferdigstiller maskinen som må sørge for å merke hele produktet.