9

Bilder

Tråkkemaskin og doser måtte til for å trekke den ca. 25 tonn tunge generatoren inn til kraftstasjonen. (foto: TAFJORD)

Omtrent der rv. 15 er på sitt høyeste ved Hamsevika ved Grotli, mellom Lom og Stryn, møter vi arbeidslaget bestående av ansatte i kraftselskapet Tafjord og Busengdal Transport AS. I over tre uker har dem ventet på snøvær for å få det lille ekstra topplaget på transportveien inn til den nye kraftstasjonen.

Det er lite snø i fjellet, men ved hjelp av en Prinoth tråkkemaskin, Komatsu D65PX doser (ca. 23 tonn), Komatsu PC350LC beltegraver (ca. 35 tonn), gammel beltevogn fra forsvaret, Argo åttehjuling med belter og noen snøscootere, er arbeidslaget bestående av Jogeir Almstad, Olav Kaldhusdal, begge Tafjord, Jan Eivind Dahl og Knut Ivar Simonsen, begge Busengdal Transport, snart ferdig med veien inn til den nye kraftstasjonen.

Det er ca. 15 kilometer fra der generatoren står lagret ved rv. 15 og inn til kraftstasjonen. Vinterveien som det legges siste hånd på dagen vi er på besøk, går over fast fjell, myrer og vann. Det som har vært det store temaet er mangelen på snø, men arbeidslaget er allikevel snart ferdige med veien. Nå gjenstår siste kilometerne inn til kraftstasjonen og den siste store hindringen. Almstad forteller at for to dager siden gikk Komatsu-graveren gjennom isen da den skulle passere Heimste Viavatnet. Maskinfører Knut Ivar Simonsen klarte å få graveren opp på fast grunn ved egen hjelp, men den dårlige isen førte til at de måtte vurdere traséen på nytt. Det ble sent samme kveld tatt en avgjørelse å grave opp isen og legge ned rør, for så å pakke snø over. Rørene ble bestilt og flys inn med helikopter mandagen vi er på besøk. Vi sitter på med Almstad i tråkkemaskinen, mens de tre andre tar beltevognen. Almstad forteller at det har gått med mange timer de siste ukene til å skyfle sammen nok snø til å bygge en tykk nok såle, som er sterk nok til å bære tyngden av generatortransporten.

Ved Fremste Viavatnet. Her møter vi kraftverksjef Stig Falling, vedlikeholdsleder Per Oddmund Tafjord og Kjell Vad fra vedlikeholdsavdelingen. De har kjørt snøscootere opp fra Tafjord for å være med på den siste befaringen.

Det bores flere hull i isen for å måle tykkelsen og for å sjekke om vannstanden under isen har forandret seg. Det var nemlig ingen annen mulighet enn å legge veien over det islagte vannet. Isen måles til å være 1,5 meter tykk. Og selv med en snøsåle på nærmere to meter tykkelse over isen, som er komprimert av både tråkkemaskin, doser og gravemaskin, tas det avgjørelse om å vanne snøen samme dag, slik at den skal fryse til i løpet av natta.

Her inne ved Fremste Viavatnet er Komatsu-doseren parkert i påvente av at de finner en løsning med den dårlige isen over råken hvor graveren gikk gjennom. Da vi kommer frem hit, er Simonsen allerede i full gang med å grave opp snø og is for å komme seg ned til vannet. To alternativer vurderes - legge rør eller kjøre på med mer snø. Siste alternativ blir valgt.

Almstad henter snø fra nærliggende områder og bygger en snøfylling over råken. Adskillige kubikkmeter med snø blir skyflet frem og komprimert av både tråkkemaskinen og Komatsu-graveren. Vel over på andre siden begynner Simonsen i graveren å knuse isen oppover i skråningen, for å lage en sikker såle. Herfra og inn til kraftstasjonen ved Slettdalstjernet, gjenstår fortsatt mange timer med veibygging, men de må bli ferdige i løpet av et døgn. For transporten må gjennomføres før vårsola begynner å smelte snøen.

Selve transporten skal utføres ved at tråkkemaskinen og doseren kobles sammen med wire/stropp. Meningen er at tråkkemaskinen skal styre doseren, slik at denne kan kjøres med lik kraft på begge belter, for å utnytte trekkraften maksimalt. Selve generatoren er lastet på en slede som har både meier og hjul, og denne festes bak på doseren. Totalvekt for hele ekvipasjen er ca. 60 tonn.

- Vi har gjort undersøkelser rundt hvordan selve transporten kan løses på best mulig måte og dette er den beste løsningen vi har kommet frem til, sier Almstad. I følge han har det vært gjort noe tilsvarende tidligere i andre land, men da kun over flatt islagt vann. Flatt er det definitiv ikke fra Hamsevika og inn til Slettdalstjernet.

To dager senere får vi en melding fra Almstad om at transporten er utført som planlagt. Den ble gjennomført på litt over fem timer og forløp uten problemer.