6

Bilder

Bilen finnes i både lang og kort versjon. Til høsten kommer det også en variant med høyere tak. Den vil ha et lastevolum på 7 kubikkmeter.

Toyota HiAce er legendarisk. Det er det ingen som helst tvil om. Mot slutten av livssyklusen var det imidlertid klart at den hadde utspilt sin rolle i daværende form. Gamle motorer med høyt utslipp var den offisielle grunnen til at bilen forsvant, men det er likevel ikke til å komme fra at man hadde vært nødt til å lage en helt ny bil fra grunnen av hvis HiAce skulle overlevd.

Og siden bilen kun solgte nevneverdig i Norge og et par andre land i Europa mot slutten, fant japanerne ut at det ikke var nok penger i den løsningen. Å utvikle en bil tar også veldig lang tid. Tommelfingerregelen er at det tar syv år for en stor fabrikant fra de første skissene er på bordet og til bilen lanseres.

Da er det både raskere og billigere å ta snarveien som mange andre har gjort de siste årene - nemlig å kjøpe en ferdigutviklet bil fra en annen fabrikant. Dette er det samme som Mercedes har gjort med Citan som vi testet i forrige nummer av Varebilmagasinet. Den deler mesteparten av teknikken med franske Renault Kangoo. Volkswagen Crafter er i praksis en Mercedes Sprinter, og man ser at Fiat og Opel har valgt den samme løsningen med Combo/Doblo-tvillingene.

Når Toyota da valgte å kontakte PSA-gruppen, som de også samarbeider med på småbilen Aygo, for å kjøpe seg inn i deres varebilplattform, er de på ingen måte de første som gjør dette. Den største forskjellen er at dette har skjedd midt i en modellsyklus. Slike samarbeid pleier som regel å komme på plass omtrent samtidig som lanseringen av en ny generasjon.

ProAce er altså i praksis samme bil som Citroën Jumpy, Peugeot Expert og Fiat Scudo. Det eneste som skiller den fra søsknene er en litt annen front og Toyota-merkene. Toyota er åpnere om at dette er en bil som de deler med andre enn mange bilfabrikanter pleier å være. De passer imidlertid å påpeke at systemet rundt skal være et argument for at kundene skal velge ProAce fremfor konkurrentene.

Størrelsesmessig kommer bilen i to lengder og to høyder. Det betyr tre varianter totalt med to forskjellige motorer og tre ytelsesnivåer. Begge versjonene er litt kortere sammenlignet med tilsvarende HiAce-modell.

Den korte har et lasterom på 2,25 meter og den lange byr på 2,58 meter lastelengde. HiAce hadde til sammenligning lastelengde på henholdsvis 2,35 og 2,78 meter i kort og lang versjon. Det er imidlertid litt høyere under taket i begge versjonene av den nye bilen. Den høye versjonen med 1,75 meter lastehøyde er imidlertid ikke klar før til høsten. I kubikk sluker de forskjellige versjonene 5 (kort og lav), 6 (lang og lav) og 7 (lang og høy) kubikkmeter.

På motorfronten kan du velge mellom en 1,6-liter på 90 hester og to versjoner av en 2-liter på 128 eller 163 hester. Den sterkeste versjonen kan også leveres med automatkasse.

På vår runde rundt Hurum-landet kjørte vi versjonene med 128 hester og manuell uten last samt den sterkeste versjonen med automat og 500 kilo last. Sammenligner man med den relativt utdaterte forgjengeren, er det ikke noen tvil om at dette er et stort steg fremover for dem som vil ha varebil med Toyota-merke i grillen.

Komforten virker å være helt på høyde med konkurrentene, og bilen oppfører seg fint på veien både med og uten last. Sittestillingen er over snittet god, og det er ikke vanskelig å merke at utviklingen har gått ekstremt fort når det gjelder komfort for varebilsjåførene de siste årene. ProAce oppleves mer som å kjøre en litt stor MPV enn en varebil. Vi savner imidlertid litt bedre dybdejustering av rattet for å sikre en optimal sittestilling for enda flere.

Som i de fleste konkurrentene kan du også her velge mellom to enkeltseter eller benk på passasjersiden. Begge bilene vi kjørte hadde sistnevnte løsning, og selv om det blir trangt med tre personer i bilen, er det greit å ha mulighet til å ha med ekstra hjelp når det trengs.

Versjonen med 128 hester oppleves som relativt kvikk uten last, og vi ser ikke for oss at det vil være noe problem hvis man laster den relativt tungt heller. Kjører du mye med last opp mot maksimalt, som er oppgitt til 1200 kilo nyttelast i vognkortet, er det nok lurt å ta skrittet opp til den sterkere modellen. Med et halvt tonn i varerommet fungerte denne glimrende, og hadde mer enn nok kraftoverskudd i de situasjonene vi prøvde bilen.

Automatkassa har seks trinn, og er en tradisjonell automat med momentomformer. Det betyr at den stjeler litt mer krefter enn de mer moderne dobbelclutchkassene Volkswagen utstyrer sine biler med. I ProAce er forskjellen på automat- og manuellutgaven oppgitt til 0,8 l/mil ved blandet kjøring. Hvis dette ikke skremmer deg, er det imidlertid ikke noe galt med automatkassa. Den girer både mykt og raskt, og er heller ikke alt for ivrig til å gire verken opp eller ned ved normal kjøring.

De som er på jakt etter en firehjulsdrevet versjon vil imidlertid bli skuffet. For det første må man vente til første kvartal neste år, og det er snakk om en bil som blir ombygd hos en ekstern fabrikk (Dangel). Dermed blir det snakk om en veldig mye dyrere løsning enn det mange av konkurrentene kan tilby.

For å tilfredsstille tidligere HiAce-kunder som gjerne vil ha topphengslet bakluke, er dette gjort tilgjengelig som et tilvalg på ProAce. Dermed kan håndverkere som bruker mye tid bak bilen ved en strustikke eller lignende slippe å bekymre seg for regnet. For de som trenger å laste bilen med truck, er naturligvis også sidehengslede dører tilgjengelig. Det er også mulig å velge mellom én eller to skyvedører med eller uten glass. Med andre ord skal det ikke være noe problem å finne en versjon som passer til ditt behov.

Toyota har valgt å klargjøre en volummodell som skal være så lik forgjengeren som mulig. Det betyr en lang versjon med 128 hester, to skyvedører med glass og valgfri bakluke. Denne modellen koster 304 000 kroner inkludert moms.

Billigste versjon er en kort utgave med 90-hesters 1,6-liter og femtrinns manuell, én skyvedør uten glass og sidehengslede bakdører. Denne koster 240 400 kroner inkl. mva. Hvis du vil ha en modell med automat, må du ut med 319 000 for en kort versjon og 331 000 for den lengre modellen.

HiAce var utvilsomt en storselger for Toyotas varebildivisjon, men importøren innser at det blir vanskelig å følge opp suksessen med en bil som allerede finnes i flere andre versjoner. Mens HiAce solgte omtrent 4000 biler i året på det meste, satser man på å bli kvitt rundt 2000 biler i året av den nye modellen.

Om dette målet er realistisk gjenstår å se. Toyota har allerede en stor kundebase som setter pris på salg- og serviceapparatet de har tilbudt i mange år. Den erfaringen kan vise seg å være gull verdt når de skal konkurrere mot merkene som har tatt over toppen og mot biler som i praksis er helt like deres egen.