3

Bilder

På deler av strekningen mellom Slomarka og Gulli bru er grunnforholdene dårlige slik at behovet for store mengder lette fyllmasser er tilstede.

På deler av strekningen mellom Skarnes og Kongsvinger er grunnforholdene så dårlige og varierende at det er sannsynlig med store og ujevne telehiv om det ikke blir satt inn tiltak. Derfor skal 7,5 kilometer av strekningen isoleres mot frost.

Det er med bakgrunn i strekningen Kløfta - Nybakk og utfordringene med setninger og telehiv, i tillegg til nye retningslinjer for veioverbygning, at Vegvesenet ser på alternative materialer til vegoppbygning.

De nye retningslinjene legger opp til at denne type vei skal bygges frostsikker. En frostsikker vei krever en vegoverbygning på ca. tre meter med tradisjonelle fyllmasser. Som isolasjon brukes en type materiale som kalles skumglass, og dette materialet har en vekt som er en fjerdedel av fyllmasse av jord og stein.

Hvis grunnforholdene er dårlige, vil en overbygning av stein bli for tung, og det er behov for lettere materialer. Skumglass eller Glasopor er allerede brukt i andre prosjekter og blir benyttet som isolasjonsmateriale i kabelgrøfter på E6-prosjektet i Gudbrandsdalen. Det blir også brukt som fyllmasse og isolasjonsmateriale i Bjørvika i forbindelse med Dronning Eufemiasgate.

E16-prosjektet s behov er beregnet til 105.000 kubikkmeter skumglass, noe som er over halve årsproduksjonen av dette materialet i Norge. For å produsere dette går det med 47 millioner 0,7-liters flasker.

Alt glass vi putter i returcontaineren utenfor den lokale butikken, havner på Norsk gjenvinnings glassmottak på Onsøy, utenfor Fredrikstad. Her blir glasset sortert etter farge. 40 prosent av glasset blir eksportert til blant andre Holmegaard i Danmark, mens de resterende 60 prosent går med til produksjon av skumglass.

Så godt som 100 prosent av alt glass som kommer inn blir gjenbrukt. Det er kun snakk om et minimalt svinn i foredlingsprosessen som går bort. Glasset knuses til et finstoff som blandes med silisiumkarbid og legges i et 20 millimeter tykt lag på et slags bakepapir som sakte føres gjennom en 15 meter lang forbrenningsovn. Ovnen har en temperatur fra 400 til 900 grader og silisiumskarbiden reagerer med varmen og blandingen hever og stivner gjennom ovnen. Til slutt knekkes platen opp til mindre biter som legges til avkjøling på lager, klart til å kjøres til anlegget.