4

Bilder

Per Sanberg har vært på stortinget i 17 år og vet godt at det hvert år har vært pratet om miljø og klima og infrastruktur, men ingen har pratet om VA-utfordringen.

En spent vann og avløpsforsamling ventet på hva Per Sandberg, første nestleder i Fremskrittspartiet, hadde å si om utfordringene vi står ovenfor.

Ansvarspulverisering

Det er tøffe tak å gjøre noe med ansvarsfordelingen innen vann og avløp, men det er noe denne regjeringen er villige til å gjøre noe med, i følge Sandberg.

Han viste til samfunnsleksikonet og dens definisjon av ansvarspulverisering; Når ansvaret for praktiseringen av et lovverk, gjennomføringa av et tiltak o.l. i velferdsstaten spres på så mange nivåer, etater, sektorer eller enkeltpersoner at ingen føler spesielt ansvar.

Det står i Stampe

Per Sanberg har vært på stortinget i 17 år og vet godt at det hvert år har vært pratet om miljø og klima og infrastruktur, men ingen har pratet om VA-utfordringen.

Han vil gjøre noe med den norske forvaltninga, få mindre antall nivåer og få plassert ansvar. Men Sandberg forsikrer om at dette ikke gjelder spesielt for dette feltet, men det gjelder hele den norske forvaltninga. Med tanke på at dette er fordelt, blant annet på 428 kommuner, blir dette en massiv utfordring. Når det da i tillegg mangler politisk vilje, så står det i stampe.

Massiv mengde beslutningstakere

Det er 40 lover og 100 forskrifter som direkte påvirker denne sektoren. Alle departementer minus statsminister og utenriksminister har med området å gjøre. 13 statlige instanser, direktorater, etater og tilsyn, gjør at mengden beslutningstakere er massivt. Det finnes mellom 60 og 70 statlige direktorat og tilsyn som hver for seg overlapper hverandre på sikkerhet beredskap og infrastruktur. Sandberg ønsker å fjerne både fylkesmann og fylkeskommune og redusere fra 428 til 120 kommuner.

Taper seg fem prosent hvert år

Han vil også ha ny sektorlov, men han må innrømme at ting tar tid, uansett hva man ønsker. Han viste til rapporten «State of the nation» til RIF, rådgivende ingeniørers forening, fra 2010.

Denne viste at vedlikeholdsetterslepet på offentlige bygg og infrastruktur da var kommet opp i 800 milliarder kroner. Rapporten bygde på en vurdering av 11 ulike områder med verdier for totalt 4000 milliarder kroner og åtte av de elleve områdene hadde store etterslep på vedlikehold.

Dårligst stilt var kommunale bygg, vann og avløp, riks- og fylkesveier og jernbane. Verdigrunnlaget for vann og avløpsinfrastrukturen var i 2003 beregnet til 500 milliarder. Men forfallet på denne infrastrukturen ligger på fem prosent i året. Med sånne verditap mener Sandberg det burde være grunn til at flere i finansdepartementet burde våkne.

Hva skal man gjøre?

Sandberg mener kommunen bør bruke sin tekniske ekspertise til å legge til rette for å konkurranseutsette dette arbeidet for at privat skal kunne gjøre jobben.

Han vil også samle ansvar under en felles sektorlov med et overordnet ansvarlig departement. Han tror regjeringa og storting godt kan være villige til dette.

Han vil også ha kommunereform for å få helhetlige grep, bedre tjenester, et større fagmiljø, men Sandberg merker allerede nå at debatten handler mer om antall ordførere, antall rådmenn og det at man mister identitet. Vi må ha statlig styringer for å få til dette, påpeker han.

Overvannskommisjon

I kjølvannet av klimaforliket skal en kommisjon vurdere rammer for håndtering av overvann i byer og tettbebyggelse.

Konklusjonen at om vi skal forberede oss på klimaendringene, må være at vi alle må bruke betydelige ressurser på å forberede oss på klimaendringene. Konklusjonen fra kommisjonen må også medføre stor påvirkning på situasjonen innenfor vann og avløp. Sandberg legger til at den bør få stor påvirkning i forhold til arealplanlegging og boligbygging.