10

Bilder

Overskuddsmasse brukes til å bygge nytt land. Her utvides bydelen Hinna Park i Jåttåvågen. Foto: Alf Bergin

– Det skal sprenges bort opp mot 4 millioner kubikk masse. I grunnen under Stavanger er det hovedsaklig fyllitt, mens det er gneis under fjorden. Vi skal bruke cirka 1 million kubikk av massen selv. Resten vil brukes til flere utfyllinger, sier Gunnar Eiterjord, prosjektleder i Statens vegvesen.

Ryfastprosjektet består av tre tunneler. Ryfylketunnelen under fjorden som skal gi Ryfylke fastlandsforbindelse, blir 14,3 km lang. Hundvågtunnelen under Stavanger sentrum blir på 5,5 km. Eiganestunnelen, som blir ny trasé for E39 under Stavanger, blir 3750 meter lang. Her kommer det også 2,3 km med ny firefelts vei nord for tunnelen.

Brorparten av massen vegvesenet skal bruke selv, brukes til en utfylling ved tunnelmunningen på Solbakk i Strand kommune. Det blir et terminalområde med plass til blant annet bussholdeplass og parkering.

Strand kommune får også to flere utfyllinger. På Jørpeland skal det bli boligområde, mens det blir plass til næring på Fiskå ved Tau.

– Til sammen skal 230 dekar fylles ut, sier Eiterjord.

Mye av massen fraktes bort med lastebil. Ifølge Vegvesenets beregninger tilsvarer dette opp mot 200 000 lastebillass. Men massen som tas ut via Hundvåg, og som brukes til utfylling ved Rosenberg verft på Buøy, fraktes på lekter. To slepebåter og fire lektere går i skytteltrafikk tolv ganger om dagen. Hver lekter kan frakte 630 tonn tunnelmasse. Det er Mandals-firmaet Agder Marine som har lekterkontrakten, mens det lokale firmaet Risa AS kjører massene ned til lekterhavna i lastebil.

Stangeland Maskin AS frakter bort massen fra Eiganestunnelen nord og sør for Stavanger sentrum. Marti Norge AS frakter bort tunnelmasse på Ryfylkesiden av Ryfast.

Store tunnelprosjekt har ikke bare stor uttransportering. Det fraktes også mye inn. Ikke minst betong. De tre tunnelene trenger 160 000 m sprøytebetong. Dessuten får Eiganestunnelen behov for 50 000 m betong i konstruksjoner og 80 000 m veggelementer.

Eiterjord har jobbet med samferdselsprosjekt i Rogaland siden 1993. En periode var han også samferdselssjef i Rogaland fylkeskommune.

– Dette er helt klart det største prosjektet jeg har vært med på, sier han.

Men til tross for størrelsen synes han ikke Ryfast er spesielt vanskeligere enn andre prosjekt selv om det representerer en rekke krevende utfordringer. Det er hans kollega i vegvesenet, kontrollingeniør Teshome Michael enig i:

– Dette er ikke noe problematisk prosjekt. Det er vanlig for oss som jobber med dette, sier Michael.

Men omfattende anleggsvirksomhet skaper naturlig nok utfordringer når de foregår inne i en stor by.

– Det er vanskeligere å jobbe med Eiganestunnelen i sentrum av Stavanger, enn med Ryfylketunnelen under fjorden. Der kan vi sprenge og jobbe 24 timer i døgnet. På Eiganestunnelen derimot, kan vi bare jobbe fra seks om morgenen til tolv om kvelden, sier Eiterjord.

Ryfastprosjektet med Eiganestunnelen ble vedtatt juni 2012. Utbyggingen startet november 2012. Eiterjord anslår gjennomslag i siste tunnel medio 2017, mens trafikken forhåpentligvis kan settes i gang senhøstes 2019.