7

Bilder

Per Eivind Surliens Volvo H10 baklaster er fra 1959 og ble opprinnelig benyttet i Mossåsen Grustak. Her står den i Hvittingfoss i 2011. Foto: Steinar Sund

Maskinen ble benyttet av to brødre på Svarstad da den var ny. Asbjørn Tveiten kjøpte den i 1959 og brukte den i Mossåsen Grustak. Syv år senere solgte han den til sin bror, Kristian Tveiten, som hovedsakelig brukte den til leiekjøring og brøyting for Tresko A/S.

Lasting og brøyting

Etter det ble maskinen solgt ut av bygda og havnet på Hvittingfoss hos Bjørn Kåre Skaseth i 1973. Han benyttet den også mye til brøyting, men også noe lasting, inntil han solgte den i 1980. Da kom den i Erling Rudens eie. Han hadde den inntil han solgte den til Per Eivind Surlien i 2001.

Den gamle anleggsmaskinen har med andre ord alltid vært i privat eie og har blitt brukt til litt forskjellige typer arbeid, både til lasting og brøyting. Fortsatt brukes den mye til de samme formålene, litt brøyting om vinteren og litt lasting av forskjellige slag.

- Den er veldig oversiktlig, sier Surlien, som er veldig godt fornøyd med den gamle maskinen og synes den er en grei maskin til mange typer jobber. Den mangler imidlertid firehjulstrekk og det gjør den ikke spesielt godt egnet til brøyting av snø i motbakke. Da har den lett for å bli stående og slure. Til lasting synes han imidlertid den er helt ok.

Til å være såpass gammel er den i relativt god stand og det har ikke vært nødvendig å gjøre veldig mye med den. Noen full restaurering har derfor heller aldri kommet på tale. Han har lakkert den på nytt, i den originale gulfargen som var typisk for Volvos baklastere. Dessuten har han skiftet noen deler. I det store og hele er den imidlertid i tilnærmet original stand og har blitt tatt godt vare på. Selv oppbevarer han den alltid innendørs når den ikke er i bruk.

På Bolinder-traktor

Maskinen er bygd opp ved Bröderna Lundbergs Mekaniska i Skellefteå i Sverige på en Bolinder Munktell traktor. Det var nettopp pionerene ved dette mekaniske verkstedet som lanserte den første baklasteren i 1951, bygd på en Fordson traktor.

I 1957 kom det imidlertid i stand en avtale med Volvos datterselskap Bolinder Munktell om bruk av deres traktorer. Bolinder Munktell hadde allerede i 1950 blitt overtatt av Volvo-konsernet.

Løftekapasitet på 1 tonn

Dermed ble H10 den første Volvo hjullasteren i verden og var unik i sitt slag. Den kunne brukes med flere typer redskap, og det var relativt enkelt å skifte ut redskapet. Selve lasteenheten var plassert over de store traktorhjulene samtidig som førerhytta er plassert slik at man må gå inn forfra. Nærheten til redskapen og sikten over disse er svært god og løftekraften var svært god i forhold til vekten. H10 hadde en løfteevne på ett tonn.

H10 var ikke noe annet enn en vanlig traktor som hadde blitt modifisert ved å plassere lasteenheten over de store drivhjulene. Dermed oppnådde de både bedre manøvrerbarhet, lettere styring og større brytekraft, noe som gjorde det mulig å håndtere tyngre last.

H10 viste seg snart å bli en stor suksess og ble veldig populær. Dette ble starten på det som nå er Volvo hjullastere. Allerede fem år senere forlot Volvo traktorstadiet og lanserte neste modell. I 1959 ble H10 nemlig erstattet av modell LM218 som slett ikke var noen ombygd traktor, men en maskin som var bygd opp som en hjullaster allerede fra bunnen av.

Ikke firehjulstrekk

H10 manglet firehjulsdrift, noe som gjorde at maskinen til enkelte oppgaver ble litt svak. I 1965 innførte Volvo dette på sine nye modeller. Samtidig ble løfteevnen radikalt forbedret. Mens den første H10 kunne løfte rundt ett tonn, kan de nyere Volvo-modellene, som Volvo L330E, løfte 50 ganger mer.