8

Bilder

Egil Sønsteby fra Snarum er skogsentreprenør og driver for det meste i skogen. Disse to gamle Brøyt-klenodiene bruker han mest til hobbybruk og småjobber for seg selv. Foto: Steinar Sund

Begge maskinene er fra 1978. Han har en modell X21 med hjul og en modell X21TL, som er den samme maskinen med beltedrift. Maskinene bruker han hovedsakelig til småjobber for sin egen del og har dem hovedsakelig til hobbybruk. Den maskinen han har hatt lengst, beltemaskinen, kjøpte han nærmest på impuls fra en kar i Førde. Han forteller at han var snar å slå til da han kom over den maskinen.

- Jeg kjøpte den usett og fikk den sendt opp hit med lastebil. Den hadde motorfeil, men jeg fikk den billig, humrer han og forteller at han måtte koste på den nærmere 70 000 for å få den i brukbar stand. Etter det har han imidlertid hatt veldig mye glede av den. Siden han kjøpte den har den gått over 3000 timer og han har hatt den i over 11 år.

Hjulmaskin kjøpte han for fem eller seks år siden av en mann fra Drolsum, litt lenger sør i hjemkommunen.

- Jeg måtte mase på ham i tre år før jeg fikk kjøpt den, forteller han. Opprinnelig hadde han tenkt å bruke den som delemaskin, men nå har han satt begge maskinene i brukbar stand og han bruker dem til veireparasjoner og andre småjobber for seg selv.

De er blitt brukt 100-200 timer i året, mest til veibygging, til å lage traktorvei eller bilvei. De er godt egnet når han skal ha gravd ned noen rør langs skogsbilveien eller lignende.

Sekssylindret Perkins

Maskinene har samme slags motor, sekssylindret Perkins dieselmotor. Fremdriften er imidlertid litt forskjellig på de to maskinene. Beltemaskinen er selvgående, men hjulmaskinen har ikke drift på hjulene og må dra seg fram ved hjelp av grabben.

Sønsteby forteller at han har lakkert begge maskinene på nytt og beltemaskinen har han lakkert to ganger. Modell- merkene på begge to har han også fått oppdatert. Han beskriver de to maskinene sine som er både driftsikre og slitesterke. Han forteller at hjulmaskinen nå har gått over 9000 timer, mens beltemaskinen har vært i bruk 10 000 timer.

De gamle maskinene er også enkle å reparere og vedlikeholde nesten uten noen elektronikk.

Brøyt var en del av det norske industrieventyret etter krigen. De to brødrene Kristian og Ingebret Søyland gikk sammen i 1949 om å starte firmaet “Bryne Jern og Treindustri�? på Bryne i Rogaland. Den første gravemaskinen kom allerede i 1950 og ble kalt Brøyt X1. Den var ikke selvgående, men ble slept etter en traktor.

Firmaet fikk sitt gjennombrudd da på 50-tallet, som en av de første gravemaskinprodusentene i Europa, lanserte en helhydraulisk gravemaskin som fungerte tilfredsstillende. Flere konstruktører forsøkte etter krigen å konstruere en hydraulisk gravemaskin, men problemene var mange. Det var blant annet problemer med driftsikkerheten. Hydrauliske komponenter som stempelpumper og ventiler tåler forurensninger ganske dårlig og i starten var ikke filtrene alltid like effektive. I den tiden manglet man ofte kunnskaper om betydningen av at hydraulikkoljen var noenlunde ren. Dette skapte en del problemer i starten.

Skepsis til det nye

I tillegg var også mange entreprenører skeptiske til den nye teknologien i forhold til de gamle linje-gravemaskinene som var basert på vinsjer og vaiere. Det var først på 60-tallet de hydrauliske gravemaskinene for alvor slo gjennom og viste seg både å være mer pålitelige, raskere og smidigere enn de gamle maskinene. X2 ble meget populær og sikret Jæren-selskapet et teknologisk forsprang i konkurransen med andre europeiske gravemaskinprodusenter på den tiden.

Modellene X21 og X21TL ble produsert fra 1978 til 1982 i henholdsvis 320 og 505 eksemplarer. Mange av Brøyts modeller havnet i vegvesenet, men mange ble også kjøpt av private entreprenører eller endte på større gårder. Fremdeles er mange av dem i bruk..

Brøyt’en egnet seg veldig godt til nydyrking og ble mye brukt nettopp til det på Jæren. På den måten havnet mange Brøyt-maskiner hos gårdbrukere ikke bare på Jæren, men også andre steder i landet.