9

Bilder

-Dette er den siste ekte lastebilen, sier lastebileier Rolf Skarpnord fra Varteig. Foto: Tormod Magelssen

- De siste par vintrene har det falt mye snø i Sarpsborg, der jeg bor. Det har til tider gledet meg, ikke fordi jeg er så veldig glad i snø, men fordi det betyr at min favorittbrøytebil snart dukker opp utenfor stuevinduene. En skikkelig Scania snutebil, slik jeg mener de skal se ut, ja en av de aller peneste lastebilene Scania noensinne har laget!

Dette fortalte eieren av bilen, Rolf Skarpnord, i 2011 til AnleggsMagasinet. I dag går fortsatt snutebilen, men i et litt roligere tempo. Den tar et og annet oppdrag og fungerer som reservebil.

Entreprenørfirmaet Skarpnord Gruppen i Varteig i Sarpsborg kommune hadde spesialisert seg på boligtomter, graving og sprenging, men har de senere åra utvidet til å jobbe med vei og en del større prosjekter i tillegg.

Gikk med saltspreder

Bilen, en 1995 Scania T113H 360 hk 6x2, kjøpte Rolf som et objekt i 2006. Bilen hadde da hatt et liv på Sørlandet der den blant annet hadde gått med saltspreder, noe som jo ikke er optimalt med tanke på rust.

-Jeg har hatt flere Scania snutebiler oppigjennom. Jeg hadde en 112 som brant opp for meg i Halden. Da begynte jeg å lete etter en �?ny�?. Det var ikke mange å finne, jeg ønsket meg nemlig en 3-seriebil. Snutebilen som kom etterpå hadde jo ikke skjermer, så for meg er denne her den siste ekte lastebilen Scania lagde, forteller en entusiastisk Rolf til AnleggsMagasinet.

200.000 kroner

Bilen kjøpte han i Kristiansand for 200.000 kroner, men måtte koste på minst like mye. Ikke minst på bremsesiden, der rusta hadde bitt seg godt fast på ventiler og lignende.

-Bilen hadde en vannlekkasje i toppen. Det viste seg at toppen hadde vært av flere ganger for reparasjon. Blant annet hadde de planslipt toppen, uten at det hjalp. Det viste seg at en av sylinderforingene stakk ørlite grann opp. Dermed ble det fort lekkasje uansett hva man gjorde. Vi byttet både sylindre og stempler, dessuten pakket vi om hele motoren. Ellers har vi sveiset inn helt ny bunn i dumperkassa, forteller Rolf.

En av lastebilene til Rolf, en gammel T141, havnet forresten hos en entusiast i Tyskland for noen år siden. Der går den trolig som veteranbil nå.

-Ja, det var litt artig. Hadde jo den gamle 141´n stående her på skilt. Kona lurte på om ikke vi kunne kvitte oss med den, den kostet jo bare penger å ha der og ble bare kjørt til og fra EU-kontrollen. Men jeg tenkte at ingen ville kjøpe den fordi V8eren var i tørsteste laget, dessuten ville jeg ta vare på den. En dag sa sønnen min at vi hadde fått en mail fra en tysker som ønsket å kjøpe bilen. Vi kunne ikke skjønne hvordan han hadde kommet over den. Vi hadde jo ikke annonsert den. Etter hvert sendte han oss flere mailer, og for å gjøre en lang historie kort så endte vi opp med å selge bilen til tyskeren.

-Hvordan hadde han funnet bilen?

-Han hadde bestemt seg for å skaffe seg en gammel Scania og hadde søkt på bilder på internett. Der dukket min T141 opp som et bilde fra hjemmesiden vår. Ganske tilfeldig, sier Rolf med et smil.

Bilen har fungert som reservebil for vintervedlikehold, noe det er krav om fra Mesta. Men nå går den stort sett i anleggstrafikk.

Sjåførene skal være like entusiastiske som Rolf for vi vite, de tar mer en gjerne en tur i snutebilen.

- Her er det kjøring med skikkelig manuell kasse med split og range, så dette er på gammelmåten, forteller han.

Når bilen etter hvert får roligere dager har Rolf planene klare for å stelle litt mer med snutebilen sin. Blant annet vurderer han å bedre støyisolasjonen, han har også planer om å få eksosen over taket.

-Det er fint med en slik bil. Her kan alt ordnes selv, uten å ta den på verksted. Ikke noe elektronikk. Vel, jeg har hatt den på Scania en gang og fikk koblet til en datakabel. Da skal jeg si at bilen var stolt, gett. Var noe med fartsskriveren. Og når det gjelder framkommeligheten er den helt rå. Har ennå ikke brukt kjettinger på den. Og forbruket er meget akseptabelt. Det ligger på 2,6 liter pr. mil, og da snakker jeg ikke bare om tomkjøring, avslutter Rolf Skarpnord, før han legger til;

�?Du får komme tilbake om ti år. Da er den enda finere enn den er nå�?.