6

Bilder

Denne veiskrapen har opprinnelig blitt brukt på veiene i Sande kommune. På 80-tallet ble den tatt ut av bruk og overtatt av en privatperson. I dag tilhører den Arnt Bakke fra Lyngdal. Foto: Steinar Sund

Maskinsamleren Arnt Bakke fra Lyngdal i Flesberg forteller at han kjøpte den av en privatperson for en tid tilbake. Nøyaktig årsproduksjon er ukjent, men det dreier seg om en Allis Chalmers 145T vegskrape fra tidlig på 60-tallet.

Sande-maskin

Bjørn Kristian Andersen fra Sande husker den imidlertid veldig godt og har mye å fortelle om det gamle klenodiet som han har kjørt mange ganger. Den var allerede i bruk i kommunen da han begynte i 1978 og de brukte den enda i noen år.

- Vi kvittet oss med den en gang på 80-tallet, forteller han.

Han vet ikke helt når den ble kjøpt inn, men tror gjerne det kan ha vært en gang på 60-tallet. Uansett var det før hans tid i kommunen. Den tidligere maskinføreren forteller at kommunen kjøpte inn en ny høvel på 80-tallet og da ble den gamle maskinen tatt ut av bruk. Han husker ikke om den ble solgt eller byttet bort, men da var det en privatperson som overtok den.

Andersen forteller at den gamle veiskrapen var lett og fin å kjøre. Den passet godt til de kommunale veiene. Likevel hendte det at skrapen hengte seg fast i en veikum eller noe annet som var skjult under grusen og da hadde den lett for å gå i stykker.

Opphenget til skjæret og svinghjulet var i følge ham et svakt punkt som ikke tålte veldig mye. De prøvde forskjellige ting for at det skulle holde bedre, blant annet sveiset de på noen forsterkninger.

Sande-mannen forteller at veiskrapen var mye i bruk, både sommer og vinter. Om vinteren var det ofte den de måtte ty til når det var våt snø og slaps som de ikke fikk fjernet så lett med de to brøytebilene de disponerte den gangen. Brøytebilene var ikke veldig moderne, de manglet blant annet hydraulikk og var utstyrt bare med en gammeldags plog. Når det var vått og sørpete dro de det bare ned i grusen. Da var veihøvelen god å ha. Den var egentlig ganske moderne for sin tid og hadde hydralikk og løft på skjæret.

- Men det var jo enormt mye støy inne i førerhuset. Ville du bevare hørselen, så måtte du bruke hørselvern, forteller han.

Høvelen fungerte stort sett greit, men to ganger tok den fyr, husker han. Den ene brannen oppstod under sveising. Det hadde ligget noe papir der som tok fyr. Da måtte de blant annet sette på nytt sete. En annen gang var det noen ledninger som tok fyr, men det ble også fikset. Veihøvlene fra Allis Chamblers var i følge ham ganske vanlige.

- Det var mange av disse i bruk i kommunene i Norge, forteller han.

Flere modeller

Allis Chalmers var tidlig ute med å bygge maskiner av denne typen. Veiskraper fantes det allerede på 20-tallet, men da dreide det seg gjerne om traktorer som hadde blitt bygd om og utstyrt med nødvendig redskap. Allis Chalmers bygde også slike veiskraper, blant annet en modell med benevnelsen W.

I følge nettstedet Construction Equipment.com lanserte selskapet på 40-tallet en ny, kompakt veiskrape-modell som ble betegnet som modell D. Det var en relativt liten veiskrape som ble veldig populær og ble produsert i mange år med revisjoner og oppdateringer. Tidlig på 60-tallet var veiskraper en viktig del av selskapets sortiment når det gjelder anleggsmaskiner og Allis Chalmers produserte også mange andre modeller. Modell 145T ble lansert tidlig på 60-tallet og produsert i noen år. Den hadde firesylindret dieselmotor med en ytelse på 105 hestekrefter og firehjulstrekk og direkte overføring med seks gir framover og tre bakover. Totalvekten var på 9,7 tonn.

Her i Norge var det A/S Stormbull som hadde importen av Allis Chalmers på den tiden. Selskapet overtok agenturet fra A/S Sigurd Hesselberg i august 1958 som fram til da hadde hatt agenturet på Allis Chalmers landbrukstraktorer. I 1958 hadde Stormbull en liten maskinavdeling, De viktigste produktene da var Arbrå steinknusere, mobile og stasjonære betongblandere og Krøll tårnkraner, men med agenturet på Allis Chalmers ble produktspekteret betydelig utvidet. Tidlig på 60-tallet omfattet Allis Chamblers maskinprogram både beltetraktorer, industritraktorer, hjullastere og vegskraper, i følge originale reklameplakater gjengitt i samme bok.

Allis Chalmers’ historie går faktisk helt tilbake til 1860 da entreprenøren Edward Allis kjøpte et konkursrammet firma som hadde produsert utstyr til møller på en politiauksjon. Allis fikk nytt liv i selskapet og begynte å produsere dampmaskiner og annet utstyr som taklet overgangen til mølledrift med damp. I 1901 fusjonerte selskapet med Fraser & Chalmers som var grunnlagt av Thomas Chalmers for å produsere maskiner for gruvedrift. Dermed var selskapet Allis Chalmers en realitet og det vokste i årene framover blant annet ved å kjøpe opp en rekke andre selskapet, blant annet Dickson Manufacturing Company allerede samme år, et selskap som blant annet produserte lokomotiver.

Selskapet var tidlig ute med å produsere anleggsmaskiner og det ble en del av selskapets produksjonslinje i mange år framover. Allerede på 30-tallet var traktorer og anleggsmaskiner en viktig og svært lønnsom del av selskapets produksjon.

På 50-tallet var det et veldig stort behov for traktorer samtidig som det var et økende behov for hydraulikk og mer kapasitet. Dieselmotorene gjorde for alvor sitt inntog både når det gjaldt traktorer og anleggsmaskiner. Senere gikk det ikke fullt så bra. Allerede på 60-tallet begynte lønnsomheten i produksjonen av traktorer og anleggsmaskiner å dabbe av og selskapet begynte å tape markedsandeler på dette området. I 1974 ble produksjonen av anleggsmaskiner reorganisert og Fiat kom inn i bildet på eiersiden. Det nye selskapet ble kalt Fiat-Allis og var 65% eid av Fiat. Dette varte bare fram til 1985 da Fiat overtok hele selskapet og med det markerte avslutningen på denne produksjonslinjen hos Allis Chalmers.