6

Bilder

Denne traktoren er satt sammen av deler fra to traktorer, en bulldozer og en gammel Volvo buss. Arnt Bakke kjøpte den som skrapjern for 1 kr pr kg. Traktoren har en enorm trekk-kraft og ble satt sammen på slutten av 50-tallet da det var vanskelig å få tak i kraftige nok traktorer. Foto: Steinar Sund

Denne saken stod på trykk i AM i 2009 og tåler godt et gjensyn:

Maskinsamleren Arnt Bakke fra Flesberg viser fram en hjemmemontert traktor med usedvanlig trekk-kraft som opprinnelig har blitt benyttet til å dra grøftehjul.

For å grave grøfter med grøftehjul kreves det mye kraft. På 50-tallet var tilgangen på traktorer med tilstrekkelig trekk-kraft begrenset.

Bulldoser, to traktorer og en buss...

I dette tilfellet har en kreativ person funnet en løsning. Traktoren er satt sammen med deler fra to traktorer, en bulldoser og har en kraftig bussmotor.

- Denne kjøpte jeg av skraphandleren for 1 kr pr kilo, gliser han og er glad for å kunne redde et klenodium av denne typen. Traktoren er vanskelig å datere, men ut i fra motoren, som er en Volvo VCC bussmotor med glødeforkammer, kan man anta at den er bygget på slutten av 50-tallet.

- Volvo sluttet å produsere disse i 1954. Den har trolig vært utrangert som bussmotor, forklarer Bakke som er transportør av yrke, men har en rikholdig samling av gamle traktorer, stasjonære maskiner og anleggsmaskiner.

Motoren er en seks-sylindret dieselmotor med 120 HK ytelse. Selv i dag er motoren i brukbar stand, og traktoren er fullt kjørbar.

Traktorens øvrige deler er hentet fra ulike typer av traktorer og maskiner.

- Den har panser og tank fra en bulldoser . Bakhjulene og trekk-kroken kommer fra en Stega Major, forklarer Bakke og sikter til en Fordson modell E27N som er det offisielle navnet på den traktormodellen som gjerne gikk under navnet �?Stegamajor�? her i landet, forklarer Bakke.

Den ble produsert fra 1945 til 1951, var svært populær og fikk dette klengenavnet hovedsakelig fordi den ga inntrykk av å være større enn den gamle modell N.

Felgene på traktorens bakhjul har opprinnelig vært oransje. Fargene på Fordsons traktorer, og ikke minst felger har variert en del. Fram til krigen ble modell N malt oransje, fra 1940 ble de malt grønne for ikke å tiltrekke seg unødig oppmerksomhet fra luften under krigen, og fra 1945 ble traktoren malt blå, mens den oransje fargen ble beholdt på hjulene.

Etter fargen på trekk-kroken å dømme, kan den originale Fordson-traktoren ha vært blå. Bakstussen på traktoren kommer imidlertid fra en Norman beltetraktor. Bakke tror den kan stamme fra noe utrangert krigsmateriell.

Traktoren har to girkasser. Den ene stammer fra Volvo bussen. Den andre sitter på bakparten og har hørt med til Normag-traktoren. Buss-girkassen har 5 gir, den andre girkassen har også 5 gir som kan splittes i høygir og lavgir. Totalt har dermed traktoren et utall av girmuligheter ettersom disse ulike girene alle kan splittes mot hverandre.

Med alle disse girmulighetene og en motor på 120 HK framstår traktoren som litt av en kraftplugg. Bakke forteller at den nesten ikke rikker seg når den står på det laveste giret, samtidig som den har en voldsom trekk-kraft.

Han forteller at traktoren opprinnelig har tilhørt en gårdbruker på Kløfta. Det var han som i sin tid fikk bygget den. For et år siden ville han imidlertid sende den på skraphaugen. Bakke er veldig glad han fikk reddet det gamle klenodiet. Han betalte 3000 kroner for den, omtrent en krone per kilo.

Det er en forholdsvis lang historisk tradisjon på å bygge hjemmelagede traktorer i Norge. Det ble laget en del slike særlig før krigen. De ble ofte omtalt som biltraktorer ettersom de ofte ble montert av bildeler. Denne traktoren er imidlertid ikke montert av bildeler, men av deler fra kraftige kjøretøyer og det er helt andre motiver som ligger bak denne traktoren enn det som var tilfellet i 1930-årene da de fleste biltraktorene ble montert. 1930-årene var vanskelige tider. Det var stor arbeidsledighet og folk hadde lite penger. Traktoren hadde begynt å komme, men for mange var det en altfor stor investering. Da var det noen som kom på ideen om å bygge om gamle biler til traktorer. På Løten i Hedmark ble det laget noen slike ved Nordengs Smie og mek. Verksted fra 1935 og utover. I følge Arnulf Jensen (Veterantraktorer i Norge) var det 20 biltraktorer i bruk bare i denne kommunen. Det ble også produsert biltraktorer ved Herambs støperi og mek. Verksted i Elverum i tillegg til Gjøvik Støperi og Mek. Verksted som begynte å produsere biltraktorer av brukte bilchassis med tilskudd av deler av litt forskjellig opphav. De fleste av disse traktorene hadde Ford-motorer. I 1944 skal det ha vært om lag 640 biltraktorer i bruk over hele landet. Få av disse er dessverre bevart i dag.

Noen fortsatte å lage biltraktorer også etter krigen, men etter hvert som landet kom på fote igjen og folk fikk bedre råd, ble det mer eller mindre slutt på denne praksisen. Arnt Bakkes eksemplar viser at man enda et godt stykke ut på 50-tallet har produsert hjemmemonterte traktorer til bestemte formål.

Mens man i 30-årene laget biltraktorer mest av økonomiske årsaker, er det heller behovet for en ekstra kraftig traktor som har vært utgangspunktet for dette eksemplaret.

På denne tiden var det ikke alltid så enkelt å få tak i kraftige nok traktorer.