Selv om mineralnæringen er mangslungen vil de færreste ha et masseuttak som nabo. (Foto: Geir Hasle)

Direktør Randi Skirstad Grini i Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) er opptatt av økt forståelse for viktigheten av en tidlig planavklaring etter plan og bygningsloven. Her har kommunene en viktig rolle.

I den forbindelse synes hun det er betenkelig at Oslo kommune ikke ønsker massetak i kommunen.

– Vi snakker om den kommunen i landet med størst forbruk av byggeråstoffer. Her ser vi et alvorlig paradoks, som vi er nødt til å ta inn over oss. Men bildet er ikke ensidig negativt. Det er forskjell på å etablere en kobbergruve, som vanskelig kan være noe annet sted enn der kobberet er og uttak for byggeråstoff, som kan etableres flere steder.

Skirstad Grini tror bransjens omdømme spiller inn, for selv om mineralnæringen er mangslungen, er det liten tvil om at de færreste vil ha et masseuttak som nabo.

– Tradisjonelt har det vært liten regulering, særlig på uttak av byggeråstoffer, og ulike lover har påvirket mineralvirksomheten, sier Skirstad Grini.

Men i dag har vi mineralloven som favner alle og er strengere. Den krever mer kompetanse i bedriftene og en mer planmessig drift, og ikke minst krav til sikring og opprydding.

– Vi kommer ganske sikkert til å se økt profesjonalitet i bransjen framover, og en forståelse for at mineralvirksomhet ikke er noe man uten videre setter i gang med.

Uansett omdømme mener DMF-direktøren at nøkkelen til bedre gjennomslagskraft (les; arealanskaffelser) er god kommunal arealplanlegging og lokal forankring. Som høringsinstans gir DMF innspill til kommuneplanleggere, eventuelt innsigelser.

Etter mineralloven kom, mener Skirstad Grini å se en bevissthetsendring, både i bransjen og kommunene.

– Flere har fått forståelse for at vi er helt avhengige av byggeråstoff for å få til en ønsket samfunnsutvikling.

DMF-direktørens hotteste tips til bransjen er å være tidlig ute med planleggingen, skaffe dokumentasjon og vise fram kompetansen.

– Ikke minst er det viktig at virksomheten har en konkret plan for å avslutte uttaket. Mineralloven krever dette uansett, men gjør det tidligst mulig, oppfordrer Skirstad Grini.

På spørsmål om hvor prekært behovet for byggeråstoffer er, svarer hun dette:

– Behovet er stort og markert økende, og det har særlig å gjøre med infrastrukturutbyggingen. Og Nasjonal transportplan viser at ikke blir mindre, tvert imot.

Mineralloven setter regler som mineralnæringen i Norge må følge, og fastsetter grunnleggende rammer og vilkår for mineralvirksomhet. Loven gjelder ikke bare uttak av mineraler, men også prøveuttak og kartlegging av mineralressurser med sikte på utvinning og opprydding etter at utvinningen er avsluttet. I prinsippet kan enhver som ønsker det lete etter mineraler på annen manns grunn.

For statens mineraler er det Direktoratet for mineralforvaltning som gir tillatelser til leting, uttak og drift. Før tillatelse gis, skal Direktoratet for mineralforvaltning gi grunneierne, brukerne av grunnen, fylkesmenn, fylkeskommuner og kommuner anledning til å uttale seg. For grunneiers mineraler må det inngås avtale med grunneier før et mineralselskap kan gjennomføre undersøkelser eller sette i gang uttak av mineraler. Dersom grunneier ikke gir samtykke har mineralselskapet mulighet til å søke direktorat om ekspropriasjon av grunn.

Samlet uttak av mineralforekomster på mer enn 10.000 m³ masse krever driftskonsesjon fra DMF både for statens og grunneiers mineraler.