Flere er kritiske til ensidig satsing på midtrekkverk. (Foto: Kjell Wold/Statens vegvesen)

I Sverige har møtefrie vegstrekninger, altså veger med midtdeler, redusert dødsulykkene med hele 80 prosent, melder Forskning.no, og viser til en rapport fra Statens väg- och transportforskningsinstitut (VTI). Rapporten viser imidlertid også at møtefrie veger slites ned mye raskere enn andre.

– Spor i vegen har økt med opptil 60 prosent på møtefrie veger med en kjørefil. Her blir det færre sideforflytninger av kjøretøyer, noe som resulterer i at slitasjen og belastningen konsentreres om smale spor på vegstrekningen, sier Terence McGarvey.

Forskningsingeniøren ved VTI peker på to mulige løsninger: enten bredere kjørefelt som gjør at bilistene får et større område å fordelen kjøringen på, eller asfaltblandinger som står bedre imot den økte slitasjen. Begge deler vil kreve store investeringer.

I Norge har trafikkforsker Rune Elvik ved Transportøkonomisk institutt (TØI) vært kritisk til det han mener er en ensidig satsing på midtrekkverk. Forskeren advarer mot at satsingen kan bli presset fram av interessegrupper som foreningen Nei til frontkollisjoner.

Elvik mener at mange norske veger er for smale for midtrekkverk. Skal det settes opp midtrekkverk, krever det derfor mange steder veldig kostbare utvidelser av vegen.

Trafikkforskeren oppfordrer heller til å satse på en kombinasjon av andre tiltak han mener er billigere og like effektivt, slik som rumlefelt, lavere fart og fotobokser.

I august 2017 rapporterte Statens vegvesen om en ulykkesreduksjon på hele 60 prosent på strekninger med rumlefelt i vegbanen. Dette var langt over Vegvesenet forventning til et så pass rimelig tiltak.

Rillene som freses ned i asfalten, gir en tydelig vibrering i kjøretøyene. Vibreringen er spesielt egnet til å vekke sjåfører som er uoppmerksomme eller holder på å sovne. Rumlefeltet gjør også at sjåfører holder seg lenger unna midtfeltet i vegen.

En ekstrabonus er at fargen som legges i de nedfreste rillene i vegbanen slites mindre og varer lengre enn vanlig vegmerking. Det har åpnet for å bruke dyrere og bedre vegmerking med masse små glassperler, som synes bedre i mørket.

Statens vegvesen varsler at det kan bli langt flere veger i Norge med rumlefelt framover.