Østeuropeiske arbeidstakere er mer avhengige av instrukser, og er redde for å si fra om de ikke forstår instruksen. (Illustrasjonsfoto: Geir Hasle) Foto:

SINTEF og konsulentselskapet IdeThandling har gjennomført en spørreundersøkelse, intervjuet 35 personer i syv caseprosjekter og observert forholdene på to byggeplasser.

– Forskningsresultatene våre viser at språket er den aller største utfordringen: Når man ikke snakker felles språk er det vanskelig å bli kjent med kollegene. Det fører til arbeidere fra ulike land blir sittende hver for seg i lunsjen og snakke hvert sitt språk, sier forsker Stine Skaufel Kilskar i SINTEF til Gemini.no.

Verre er det at det blir vanskelig for lederne å gi arbeiderne beskjeder som blir forstått. Det kan føre til byggefeil, misforståelser og konflikter.

Også kulturelle forskjeller blir framhevet som utfordrende: Østeuropeiske arbeidstakere har et langt mer ydmykt forhold til sine ledere. De er mer avhengige av instrukser, og er redde for å si fra om de ikke forstår instruksen.

En østeuropeer som ble spurt om de ikke skulle rydde unna litt rot som lå rundt dem, ga følgende svar: «Formannen fortalte meg at min jobb var å lage profilene. Dersom han vil ha meg til å vaske må han gi meg beskjed om det. Ellers fortsetter jeg med å lage profiler».

Forskerne ser også at det er stor forskjell på om norske og utenlandske arbeidere varsler om farlige hendelser og forhold som kan true sikkerheten. Det kan også synes som om norske arbeidstakere er flinkere til å si fra at de ikke tar risikoer i arbeidet, mens østeuropeere ikke er vant til slike muligheter.

En norsk bas sier: «De tar litt flere sjanser, og gjør ting med helsen som innsats. Enten fordi de ikke bryr seg eller fordi de er redde for ikke å leid inn igjen. En norsk arbeidstaker med fast ansettelse er flinkere til å si at nei, den sjansen tar jeg ikke, jeg risikerer ikke liv og helse».

– Årsaken til at østeuropeere har mindre fokus på sikkerhet kan delvis forklares med kulturforskjeller, sier Stine Skaufel Kilskar.

Men det kan også forklares med at innleide har løse ansettelsesforhold. Utenlandske innleide arbeidere jobber oftere lange skift og i helgene. Dette kan medføre at de blir mer slitne, noe som igjen kan påvirke sikkerhetsatferden negativt. Denne studien kan likevel ikke konkludere med at utenlandsk arbeidskraft er involvert i flere ulykker enn norsk, ifølge forskerne.

Forskerne spurte også ledere og arbeidstakere om hva som utgjør mulighetene med flerkulturelle arbeidsplasser. Svarene som kom fram blant lederne var at bruk av utenlandsk, og særlig østeuropeisk arbeidskraft, gir en større fleksibilitet i arbeidsstokken. Dette var spesielt knyttet til arbeidstid. De mente også at arbeidsmoralen til de utenlandske arbeiderne ofte er høyere enn hos de norske.

Det viste seg at lederne og arbeidstakerne ikke var særlig opptatt av å lære av hverandre på tvers av nasjonaliteter.

– Det var få av lederne som hadde kommet på ideen om å spørre østeuropeerne om hva de hadde å lære bort. De utenlandske arbeiderne opplever bare at de må tilpasse seg måten ting gjøres på ved norske byggeplasser, forteller SINTEF-forskeren.

Potensialet som ligger i å dra nytte av kunnskap og erfaringer hos utenlandske arbeidstakere blir i for liten grad utnyttet, mener forskerne.

Undersøkelsen viser at mange av sjefene synes det er mer utfordrende å lede utenlandske arbeidstakere enn norske. Men jo mer erfaring de har med fast ansatt utenlands arbeidskraft, desto mindre kritisk var de til bruk av utenlands arbeidskraft generelt. Ledere i mellomstore bedrifter (20-50 ansatte) er mest positive til utenlandske arbeidstakere.

– Dette kan skyldes at de mellomstore bedriftene er store nok til at de har ressurser til opplæring og oppfølging, og samtidig er små nok til at den enkelte arbeidstaker ikke «forsvinner i mengden», sier Kilskar.