MEF-sjef Julie M. Brodtkorb mener det haster å få tilpasset det statlige regelverket til dagens utfordringer.

Det er Julie M. Brodtkorb, MEFs nye sjef, som stiller det meningstunge spørsmålet i en kronikk på NRK Ytring.

«Nok en gang opplever flere kommuner ekstreme nedbørsmengder med store skader. Klimaendringene har ført til kraftigere nedbør enn tidligere, og prognosene viser at det blir verre i årene fremover. En stadig fortetting i byer og tettsteder fører også til at økte mengder overvann oppstår ved nedbør, og avløpsledningene i bakken har ikke kapasitet til å frakte dette bort slik man kunne tidligere», skriver Brodtkorb.

Hun mener det normalt er billigere å forebygge enn å reparere. «Behovet for investeringer i avløpsanlegg (nasjonalt) 2016-2040 er beregnet til om lag 124 mrd. kr. Investeringstakten må ligge på tre mrd. kr hver år i perioden bare på ledningsfornyelse og separering. Men for å kunne få gjennomført nødvendige forebyggende tiltak rundt i landet, er det også behov for at regelverket blir tilpasset den nye nedbørsituasjonen».

Brodtkorb peker på at behovet for en sektorlov for vann- og avløpssektoren har vært drøftet i en rekke sammenhenger over mange år uten at en er kommet videre. Begrunnelsene for en sektorlov er både knyttet til å sikre en trygg vannforsyning ut fra helsemessige hensyn, et vann- og avløpsnett med mindre svinn og lekkasjer, og sørge for bedre beredskap i tider med mer ekstrem vær.

«For hvert kraftige regnskyll som kommer innover landet, oppstår nye vannskader med store samfunnsøkonomiske kostnader og store ulemper for de som blir berørt. Det haster derfor å få tilpasset det statlige regelverket til dagens utfordringer, slik at kommuner, utbyggere og bygningseiere får viktige avklaringer om blant annet ansvar og finansiering».