23948sdkhjf

Dypstabilisering i nord

I stedet for tradisjonell gjenoppretting av utsatte vegstrekninger, rehabiliterer NCC veger i Troms med en spesialutviklet metode, som også gir verdifulle miljø- og kostnadsgevinster.

Det kalles for dypstabilisering. Forenklet fortalt skjer det ved at en spesialutviklet maskin tørrfreser vegdekket sammen med deler av bærelaget til en ensartet masse. Så anrikes massen, høvles og tilsettes bitumen, og nytt asfaltlag legges.

– I stedet for å tilføre ny vegmasse i større grad, kan vi med denne metoden gjenbruke mer av det gamle dekket, som her blir frest ned i veien. Så tilfører vi en del masser som er frest opp fra veger andre steder i regionen, og får dermed også gjenbrukt disse, sier byggeleder Geir Johnsen i Statens vegvesen region nord.

Prisgunstig rehabilitering

– Vi ser også at kostnaden på tradisjonell vegoppretting vil overstige kostnaden ved denne metoden. Ved å bruke fresemasser som vi gjør her, får vi dermed både en kostnads- og miljøgevinst. Så denne metoden bruker vi stadig mer, forteller Johnsen.

NCC har hentet inn en spesialutviklet frese- og dypstabiliseringsmaskin fra NCC i Finland for arbeidet som utføres på fylkesveg 858 utenfor Tromsø. Rehabiliteringsarbeidet pågår stort sett i ett kjørefelt av gangen, slik at trafikken gjennom hele arbeidsperioden.

Markus Herttua, som leder NCC Industry i Finland, forteller at dypstabilisering er svært vanlig på finske, utsatte vegstrekninger.

– Vi har god erfaring med metoden, som gjør at vegen tåler tyngre belastning, blir mindre utsatt for deformasjon og gir mindre telehiv på vinterstid, forteller Herttua.

Veger som «blir til»

I Troms er metoden etterspurt fra Vegvesenets side, og i fylket er det en rekke vegstrekninger som behøver utbedring og forsterkning, ifølge Johnsen.

– I fylket har vi en del vegstrekninger som i sin tid kanskje ikke ble bygd, men heller er blitt til og gradvis påbygget gjennom årenes løp. Disse vegene er mer utsatt for vannløft inn i vegkroppen, setninger og spordannelser. Med dypstabilisering får vi nå gått mer ned i bærelaget og forsterket veien slik at dette unngås.

– Målinger vi utfører i forkant og etterkant, viser at metoden resulterer i en økning i bæreevnen på vegen, sier Johnsen, som er godt fornøyd med utførelsen fra NCCs finske fagpersonell.

Kommenter artikkelen
Anbefalte artikler

Nyhetsbrev

Send til en kollega

0.11