– I svært mange kommuner, der flere fag er slått sammen, må anleggsgartnere ofte forholde seg til folk som ikke kan faget, sier Tor Jørgen Askim.

Prosjektleder Tor Jørgen Askim i Norske Anleggsgartnere – miljø og landskapsentreprenører frykter både for prosjekter med unødig lav kvalitet og at kompromissene er dårlig reklame for egen bransje.

Kan ikke faget

Askim peker på kontraktsmodellene som en stor utfordring, fordi de etter hans mening er så ensidig økonomisk motivert at tilbyderne tvinges til både dårligere utførelse og bærekraft.

– Fokuset må rettes mot bestillersiden, som gjennomgående har for liten fagkompetanse. Dette merker vi i mange sammenhenger, men ikke så ofte på veg- og baneprosjekter.

– I svært mange kommuner, derimot, der flere fag er slått sammen, må anleggsgartnerne ofte forholde seg til folk som ikke kan faget. Der det tidligere var en kommunegartner er det nå kanskje en VA-ingeniør med ansvar for både grønt, VA og veg. Da ser vi at det gode fagskjønn settes til side, sier Askim.

Han er bekymret for at bestillingsgrunnlaget uthules, og at pris vinner og kvalitet taper. Det gir lite rettferdig konkurranse for de som anstrenger seg for å møte kontraktens ordlyd, og i sin tur bedre spillerom for useriøse aktører.

Diskuterer tilsyn

– At det beskrives feil tiltaksklasse og godkjenningsområde er også et stort problem, mener prosjektlederen.

Han opplyser at Norske Anleggsgartnere for tiden diskuterer en løsning, som svenskene innførte allerede for 15 år siden; et uavhengig tilsyn, som hjelp til etater som mangler kompetanse, og som lurer på om de har fått som bestilt.

– Problemstillingene preger hele entreprenørbransjen, men i den senere tid har vi merket økende problemer også i vår spesialbransje.

– Kommunene ser ofte ikke selv hva som er bra og dårlig i tilbudene, og resultatet returnerer som en rakett i de påfølgende vedlikeholdsbudsjettene, mener Tor Jørgen Askim.

Hvorvidt større kommuneenheter vil bidra positivt til etatenes kompetanse er han svært usikker på...men håper.