23948sdkhjf

Oppskriften på regnbedjord

Hagekomposten gjør at jorda på toppen holder noe mer på fuktigheten og gir dessuten næring til plantene som skal vokse der.

Den første jorda fra Lindum til både regnbed og plantekasser langs «nye Bjørnson» er nå på plass.

Og med viktige bidrag fra både deg og meg.

For jorda som nå legges ut i siderabattene på sørsiden av den nye vegen inn mot idrettsanleggene inneholder betydelige mengder kompostjord fra drammenseres hageavfall produsert på Lindum.

Drammenseres hageavfall

Dermed kan vi si at hver og en av byens innbyggere på sin måte har en liten andel eller aksje, om du vil, i de nye grøntanleggene som skal pryde den nye fire felts vegen når den står ferdig om et drøyt år.

Her er noen stikkord om jorda som nå legges ut til det som skal bli Drammens nye paradegate:

Regnbedjorda legges ut i siderabattene mellom plantekassene. I plantekssene er det vanlig jord for at trærne skal få best mulig vekstforhold.

Regnbedjorda er drenerende. Her vil vannet renne igjennom opptil 10 ganger fortere enn i vanlig anleggsjord (som vi har i plantekassene).

Flomvern

Det legges ut to lag av regnbedjord. Det nederste laget består av sand og silt (rein mineraljord), mens det øvre laget er den samme massen som i det nederste laget, men innblandet hagekompost. Hagekomposten gjør at jorda på toppen holder noe mer på fuktigheten og gir dessuten næring til plantene som skal vokse der.

Det spesielle med regnbedjord er at den skal være infiltrerende så den leder vannet unna, men samtidig ikke må være så tørkesvak at planter ikke vil vokse der. Det er nemlig viktig med plantevekst i regnbed fordi røttene bearbeider og løser opp jorda slik at vann fortere slipper igjennom.

Forskning

-I FoU-prosjektet(FOU=Forskning og utvikling) har vi forsøkt å finne det optimale skjæringspunktet mellom jordas evne til å holde på vann (for at planter skal kunne vokse) og infiltrere. Dette er også avhengig av klima, så vi kan ikke bruke samme oppskrift på regnbedjord som de for eksempel bruker i USA, forteller landskapsarkitekt i Statens vegvesen Kirstine Laukli

Kommenter artikkelen
Anbefalte artikler

Nyhetsbrev

Send til en kollega

0.109