Nytt tiltak mot bruenes eldrebølge
Bedre Bruvedlikehold er et forsknings- og utviklingsprogram for bruer og kaier av betong og stål. Programmet startet i år og avsluttes i 2021.
Bakgrunnen er at en stor del av de mer enn 17.000 bru- og kaianleggene (desidert flest bruer) i riks- og fylkesvegnettet har nådd en alder hvor det er behov for omfattende vedlikehold. I Nasjonal Transportplan er målet å redusere forfallet, og de senere årene har vist økte bevilgninger til drift, vedlikehold og fornying.
Men kunnskapen om «beste praksis» er varierende rundt landet. Det nye bruvedlikeholdsprogrammet er ment som svar. De gode eksemplene skal samles og tilgjengeliggjøres, ikke minst. Noen ganger kan jobben gjøres bedre, andre ganger rimeligere.
Utvikle verktøyene
− Programmet skal presentere løsninger for tilstandskartlegging og vedlikeholdsarbeider, ikke utføre vedlikeholdsprosjektene selv, presiserer programleder Hedda Vikan i Vegdirektoratet.
Bedre Bruvedlikehold skal stille diagnoser og utvikle verktøy, slik at det blir lettere å avgjøre hvilke tiltak som må til og hvordan de skal utføres.
– Programmet omfatter både folk i Vegdirektoratet og fra regionene, opplyser Vikan.
Videre, at programmet er inndelt i fire prosjekter: forvaltningsverktøy for bruer, armeringskorrosjon i betong, alkaliereaksjoner i betong og vedlikehold av stålbruer (overflatebehandling).
Regionene bestemmer
– Vi er i startfasen, men kommer til å velge ut en del eksempler, og følge dem gjennom programperioden. Det eksakte antallet vet vi ikke ennå, men noen samarbeider vi med allerede.
Regionenes forvaltningsplaner blir bestemmende for hvilke bruer og kaier Bedre Bruvedlikehold kan samarbeide med.
– Vårt program skal jobbe for å utvikle verktøy som gjør det enklere å vurdere skadeomfang, vedlikeholdsbehov og hvilke tiltak som er fornuftige, forklarer Vikan.
60-tallet og framover
Det er og har vært flere store vedlikeholdsprosjekter landet over. Vi ønsker å samle både gode og mindre gode erfaringer fra disse arbeidene og kanskje også samarbeide med nye prosjekter om å teste ut forskjellige metoder. Eksempler på dette er Reinebruene Storvalen og Breisundet bru, langs E10 i Lofoten. Siden sommeren 2015 har disse bruene vært gjennom et omfattende vedlikeholdsprosjekt, der det blant annet er montert anlegg for katodisk beskyttelse. Normalt har et anlegg for katodisk beskyttelse en beregnet levetid på om lag 20 år, mens disse anleggene skal ha en levetid på 30-40 år.
Dagens bruer prosjekteres med levetid på hundre år. De fleste bruene Bedre Bruvedlikehold forholder seg til, ble bygd på 1960- og 70-tallet, og trenger krevende vedlikehold. De ble prosjektert for 50 års levetid før tyngre vedlikehold skulle igangsettes.
Enkelte av bruene fra denne perioden er blitt landemerker og har fått vernestatus, og derfor er det stor interesse for å vedlikeholde dem.
Slett ikke enkelt
– Vi er fullstendig klar over at det venter en svær jobb, både i programmet og det påfølgende, konkrete utbedringsarbeidet.
I følge Vegdirektoratet er 22 prosent av bruarealet i Norge eldre enn 50 år. 38 prosent er mellom 30 og 50 år.
– Bruer blir undersøkt årlig, i tillegg til en tettere oppfølging hvert femte år. Bruer som ligger værhardt til inspiseres spesielt grundig, forteller Vikan.
Da skulle man jo tro at bruene allerede er godt besørget. En grunn til at programmet Bedre Bruvedlikehold likevel er etablert, er at flere skademekanismer slett ikke alltid er enkle å vurdere. Konstruksjonen kan også ha kombinasjoner av flere skademekanismer.
– For eksempel gjelder det armeringskorrosjon og alkalireaksjoner, der det trengs metoder som avslører faktisk tilstand på et tidligere stadium.
− Helst vil vi prøve ut ikke-destruktive metoder, som ikke lager store sår på konstruksjonen. Scanning eller ultralyd kan være en løsning, sier Vikan.