Regjeringen erkjenner selv på sine egne nettsider at kommunene står overfor betydelige utfordringer når det gjelder å tilpasse seg klimaendringene. Mer ekstremvær og overvann framover tilsier at det må bli enklere for kommunene å sikre seg mot skader knyttet til flom og skred. Adm. direktør Julie Brodtkorb i MEF mener at det er liten sammenheng mellom regjeringens problemerkjennelse og faktiske tiltak.

Oppgitt Brodtkorb

− Regjeringen satte allerede for fire år siden ned et utvalg som kom med svært mange forslag som vil forenkle kommunenes muligheter for å motvirke skader med verdi på opp mot 100 mrd. kroner de neste 40 årene. Utvalgets utredning ble sendt på høring og siden har det vært helt stille, bortsett fra at vi får høre at forslagene fortsatt er til vurdering, sier Brodtkorb oppgitt.

Brodtkorb mener regjeringen ved å utsette oppfølgingen av overvannsutvalgets utredning skaper en uvisshet samfunnet ikke trenger. Flommen på Sørlandet i fjor høst var bare en av flere påminnelser de siste årene om at mye arbeid er ugjort for å sikre en vann- og avløpsinfrastruktur som tåler økende overvannshendelser. Blant annet er det nødvendig med en sektorlov for vann- og avløpstjenester. Brodtkorb mener tidsbruken vitner om en tilnærming som kun har negative konsekvenser.

For passivt

− Jeg er redd en slik tilnærming skaper uvisshet om det i det hele tatt kommer noen tiltak. I mens må kommuner finne egne løsninger og risikere konflikter med utbyggere, og innbyggere som bare vil se at forsikringspremiene deres på bolig og løsøre vokser i høyden. Jeg synes det er passivt av regjeringen å ikke synliggjøre noe som kan kalles ambisjoner for å gi kommunene de verktøyene de trenger, sier Brodtkorb og legger til:

− En samlet vannbransje og statens egne etater har påpekt mange og store utfordringer for alle parter når det gjelder økende overvannsmengder. Regjeringen er inne i sitt tredje år med saksbehandling når det gjelder tiltak som lar vente på seg. Hvor lenge må vi vente?