Mange små kommuner har aldri vært del av noe klimanettverk, og er derfor en viktig gruppe å nå. Foto: Geir Hasle

Den nye rapporten fra forskningssenteret Klima 2050, Nettverk for klimatilpasning – Hvorfor og hvordan, gir praktiske retningslinjer for organisering og etablering av nettverk mellom kommuner for å lære klimatilpasning.

Aldri vært med

– Nettverk er en viktig måte å skape holdningsendring på, og påvirke til konkrete tiltak og strategier for klimatilpasning. Mange små kommuner i Norge har aldri vært del av noe klimanettverk, og vil være en viktig gruppe å nå, sier seniorforsker Åshild Lappegard Hauge ved SINTEF Byggforsk.

Noen større bykommuner deltar i mange ulike nettverk. Hauge oppfordrer kommunene til å vurdere hvilke nettverk de vil delta i, og hvor mange, slik at det ikke går utover arbeidsoppgaver i organisasjonen.

– Målet er at nettverkene som etableres skal være gjennomtenkte og spisset.

Utnytt fordelene

– For å utnytte fordelene ved nettverksarbeid til fulle, har det mye å si hvordan nettverket etableres, organiseres og driftes. Nettverket må forankres, og munne ut i konkrete planer for hvordan kunnskapen skal implementeres i deltakernes organisasjoner, sier Hauge.

Rapporten belyser fordeler ved å bruke nettverk for å lære om og påvirke holdninger til klima og miljø. Fokuset har vært på flernivånettverk for kommuner. «Flernivå» betyr at nettverkene inkluderer offentlige forvaltere på flere nivåer. Likevel vil flere av rådene gjelde også for nettverk der statlige eller private organisasjoner inngår, og nettverk som jobber med lignende tema.

– Rådene vi gir, bygger på erfaringer og evalueringer av tre ulike flernivånettverk for å lære kommuner klimatilpasning, sier Hauge.

I rapporten foreslås hvilke temaer og oppgaver som kan være en første innføring i klimatilpasning for kommuner som ikke har jobbet mye med dette tidligere.