En undersøkelse viser at entreprenører har minst 2,5 milliarder kroner utestående hos statlige byggherrer. Statens vegvesen alene har blitt saksøkt over 30 ganger de siste årene. Foto: Geir Hasle

Anleggsbransjen oppleves av mange som et minefelt av reelle og potensielle konflikter. En gjennomgang NRK har gjort, viser at entreprenører har minst tre milliarder kroner utestående hos statlige byggherrer. Statens vegvesen alene har blitt saksøkt 39 ganger siden 2015 av entreprenører som mener staten skylder dem penger.

De fleste mener det er på høy tid at relasjonene styres i mer positiv retning.

Stillingskrig

For Park & Anlegg og riksveg 110 nord for Fredrikstad var situasjonen fortsatt uavklart i slutten av november. Det har vakt oppsikt i bransjen at entreprenøren har stanset arbeidet inntil det oppnås enighet om hvem som skal betale for overraskende vanskelige grunnforhold på prosjektets brudel.

Daglig leder i Park & Anlegg, Jack Valleraune, beretter om stillingskrig med Vegvesenet og at ingenting skjer. Han håper i det lengste på en løsning.

Generelt mener Valleraune at bransjen må tilbake til standardkontraktenes opprinnelse.

– I dag er det et virvar av spesielle beskrivelser og tillegg, og det klippes og limes voldsomt i prosesskoden. Det er ikke det minste underlig at konfliktnivået er høyt. Ubalansen mellom entreprenørene og byggherrenes ansvar er stor.

Valleraune peker på at vegprosjekter består av tre hovedparter: byggherre, prosjekterende og entreprenør.

– Trist nok er det blitt slik at alle tre i utgangspunktet sitter på hver sin tue og forbereder hver sin sak, i påvente av konflikt. De gode løsningene forsvinner ned i skyttergravene, og forholdene er uholdbare. Bransjen er nødt til å ta nye grep, oppfordrer Valleraune.

Smertelig faktum

Runar Brekken i Alf Brekken & Sønner (Lofoten) peker på det smertelige faktum at når store kunder ikke betaler, klarer heller ikke entreprenørene å gjøre opp for seg til riktig tid.

Brekken forteller at han har følt urettferdigheten på kroppen siden 2012, og han har tilbrakt mange uker i forskjellige rettsaler.

– Felles for alle sakene er at vi gikk ut med gevinst og på den måten beviste vår rett.

Sensommeren 2016 hadde firmaet en leverandørgjeld på nærmere 100 millioner. Purre- og inkassobunken var enorm og kassen var tom. Samtidig hadde firmaet utestående det dobbelte beløpet fra kunder.

På det tidspunktet sto Brekken foran to valg: Han kunne enten gi opp og legge ned 140 arbeidsplasser, og i tillegg påføre leverandører og venner store tap. Eller han kunne gå inn med alle private eiendeler og oppta private lån i bank og hos bekjente.

Brekken valgte det siste, og i samme slengen solgte han familiebilen og pantsatte familiehjemmet. Alle aksjonærene lånte inn betydelige summer.

Tøft med Veidekke

I dag er gjeldsbunken på 100 millioner snart borte. Brekken opplyser at firmaet har snudd hver en stein og hatt fokus på de ansatte, samtidig som flere rettsprosesser er igangsatt. Han har nå to saker gående mot Statens vegvesen og to mot andre statlige etater.

Dessuten har Brekken nylig avsluttet tøffe forhandlinger med Veidekke. De har vært altoppslukende, og pågikk fra begynnelsen av september til slutten av november. Brekken krever 150 millioner, og i skrivende stund er han mer forberedt på at saken ender i retten enn med forlik.

«Hoppeplikten»

Adm. direktør i Maskinentreprenørenes Forbund (MEF), Julie Brodtkorb, mener oppdragsgivere over tid har gått bort fra kontraktsstandardene som bransjen selv har avtalt seg fram til. I stedet inkluderes det bestemmelser som favoriserer den ene parten.

– Det har dessverre utviklet seg en bransjekultur, der aktørene er opptatt av å overføre risiko eller skjule den, i stedet for å plassere den tydelig før kontrakt inngås.

Den såkalte «hoppeplikten» er en het potet. Den innebærer at entreprenøren må videreføre arbeidet, til tross for tvist eller uenighet med byggherren. I verste fall kan entreprenøren havne i en situasjon der arbeidet fortsetter, mens utbetaling fra byggherre utsettes til sluttoppgjøret, fordi kravet er omtvistet.

– Det er lett å forstå hva for en likviditetsskvis dette kan gi bedriften, sier Brodtkorb.

– Nei, vi blir enige

– Tvister oppstår fordi det ikke oppnås enighet om merarbeidets omfang, uttalte Bettina Sandvin, avdelingsdirektør for prosjekt/kontrakt, til Dagsrevyen tidligere i år. Hun forteller videre at entreprenørene blir løpende kompensert for dokumentert merarbeid.

En oversikt fra Vegdirektoratet viser at Statens vegvesen er part i 39 tvistesaker, der det er tatt ut stevning etter 1. januar 2015. Dette gjelder utbygging på riksvegnettet, og de fleste sakene angår uenighet om størrelsen på sluttoppgjøret.

Sandvin mener at tallene er små sammenlignet med Vegvesenets totale kontraktsportefølje, og peker på at etaten til enhver tid har over 300 kontrakter og en årlig omsetning på 30 milliarder kroner i året på riksvegene.

Ikke noe mål

Sandvin kjenner seg ikke igjen i bildet av en etat i konstant krig mot entreprenører. Hun opplyser likevel at det jobbes med å finne kontraktsformer, som gjør det mindre aktuelt med tvister.

– Men det er ikke noe mål å unngå alle konflikter om betalingen, understreker Sandvin.

– Vi må ta i betraktning partenes ulike utgangspunkt. Statens vegvesen skal forvalte midlene til beste for samfunnet, og se til at rett arbeid er utført.

Ifølge NRK har entreprenørene fremmet krav på over tre milliarder kroner i de 39 omtvistede sakene. Men ifølge Vegvesenet dempes disse kravene betydelig i forliksråd eller under domstolsbehandlingen. De fleste sakene blir forlikt underveis, og bare en håndfull saker kommer så langt at de blir avgjort av domstolen.