Mye samferdselsutbygging gir unødig kostbare prosjekter. Bedre prosjektlederkompetanse er noe av løsningen. Foto: Geir Hasle

NTNU har Europas største utdannings- og forskningsmiljø i prosjektledelse, og som leder for etter- og videreutdanningsprogrammet i prosjektledelse ved NTNU, er professor Wenche Aarseth ansvarlig for 39 videreutdanningskurs.

Hun oppfordrer ingeniører og prosjektledere til å finne ut hvem de må være venn med. Aarseth kaller det relasjonell intelligens.

– Ingeniører er uvant med å tenke slik, men det påvirker prosjektet og bedre framdrift, sier hun.

Undervurdert jobb

Hun mener at ingen er i stand til å skusle bort så mye penger som en prosjektleder.

– Se bare på OL 2022, der 300 skattemillioner ble brukt på et prosjekt som det ikke ble noe av. Kanskje fordi prosjektledelsen glemte sin viktigste samarbeidspartner, nemlig det norske folk, sier Aarseth.

Hun mener at ingen stilling er så undervurdert som prosjektlederens, og at en endring i dette synet kan spare oss for milliarder.

– Norge taper enorme summer på vegbygging, tunneler, store offentlige bygg og kraftverk som ikke når målene sine verken på tid eller penger. Det er ikke godt nok, og det er betenkelig at det ikke stilles større krav til kompetansen til en prosjektleder.

– Det gjelder både samhandlingsprosesser, konfliktnivå og kommunikasjon.

Ødeleggende konkurranse

Aarseth mener hovedgrepet for suksess er å dele informasjon og droppe konkurransen med de andre bedriftene i prosjektet.

– Konkurranse sitter i ryggmargen på oss, men forskning viser at samarbeid mellom bedrifter i samme prosjekt gir større suksess og flere vinnere. Alle i prosjektet må ha en strategi for relasjonsbygging med interessenter.

– I prosjekter hvor dette er på plass, blir det suksess. Prosjektet har større muligheter for å komme i havn til riktig tid med bedre kontroll over kostnadene, sier Aarseth.

Ikke naivt

Hun mener det ikke er naivt, men tvert imot viktig at alle i prosjektet diskuterer åpent og ærlig så tidlig som mulig.

– Mange bruker standardkontrakter. For å lykkes er det viktig å diskutere hva dette betyr for hver enkelt aktør i hvert enkelt prosjekt. Man må være villig til å sette seg inn i andre aktørers verdensbilde. Alle bør være åpne om målene sine og at det er en felles forståelse for hva som er driverne for kostnader, sier Aarseth.

– Det burde være en opplagt sak, men er det faktisk ikke.

Stort konfliktnivå

Wenche Aarseth peker på at prosjektene i bygg og anlegg er komplekse. Samtidig har konfliktnivået i prosjektene aldri vært større.

– Få prosjekter er standard, og de fleste av dem har et stort antall kontrakter og leverandører. Dette vanskeliggjør samarbeidet, og bidrar til krangel og gnisninger.

– Dette gjør det bare enda viktigere med lik informasjon og felles forståelse for kontrakten og målsettingene, sier Aarseth.