Vegvesenet mener det beste alternativet er å vaske tunnelene ved høytrykksspyling og vakuumsug av vegbane og vegskulder. Foto: Statens vegvesen

Strindheimtunnelen har to løp, og ved å halvere antall vask i det ene tunnelløpet er det mulig å sammenligne resultatene. Sjefingeniør Brynhild Snilsberg i Statens vegvesen leder prosjektet, og ifølge henne er det stor miljøgevinst å hente når såpevasking reduseres.

Enorme vannmengder

– Det er mange fordeler hvis vi kan unngå såpe når vi vasker tunnelen, både med tanke på ressursbruk og miljø. For det første er det maskiner som går på fossilt drivstoff som brukes, og det er flere enheter i drift under vask. Dessuten kreves det enorme mengder vann til tunnelvask. I eldre tunneler der det ikke finnes renseløsninger vil såpen slippes ut i naturen, og alle avfallsstoffene fra tunnelen, inkludert tungmetall, fører til utslipp som ikke er miljøvennlig, sier Snilsberg.

Mange hensyn

– Vi vasker tunneler gjennom hele året, men det er stor forskjell på behovet om vinteren og om sommeren. Om vinteren er behovet størst på grunn av piggdekkslitasje og mye skitt som smelter eller faller av kjøretøyene i tunnelene. Men vi har mange hensyn å ta. For eksempel kan vi ikke vaske med vann, hvis det er for kaldt, sier Snilsberg.

Supplerende vask av tunnelhvelv og teknisk utstyr bør gjøres ved behov. Rengjøring av vegbanen og vegskulderen utføres også av maskiner, men det er mye mer miljøvennlig.

– Vi er spente på resultatene fra laboratoriet. Og får vi gode resultater ved redusert vask, kan metoden overføres til resten av landet, fastslår Brynhild Snilsberg.