Hele verdikjeden, hele vegens livssyklus skal knyttes sammen i digital kommunikasjon. Foto: Geir Hasle

Det er ikke så lenge siden Star Wars-filmene viste oss Han Solo og Luke Skywalker reise rundt i galaksen med farkoster på autopilot, snakkende hjelpere og sensorer som varslet om vedlikehold og fare. Slik teknologi finnes ikke lenger bare på kinolerretet.

IoT, kjent som skybasert «Internet of Things», eller Tingenes Internett, er et økosystem av dingser og måleinstrumenter som kan kommunisere med hverandre. Man skal ikke tenke lenge før en skjønner at dette kan være relevant for vegbransjen.

Teknologioptimisten

Tanken er at maskin kommuniserer med maskin for å frigjøre kapasitet til å ta bedre beslutninger. En bra sammenligning på privatsiden er kjøleskapet som forteller butikken når det mangler melk og smør, og minner om å bestille.

– Dette er rutineoppgaver som ikke tar skade av å overlates til en maskin, mener Sebastian Kussl, teknologioptimist og leder for Nye Veiers enhet for utbyggingsstrategi.

Han forteller at mange IoT–komponenter er utviklet for anleggsbransjen. Automatisk tunnel– og veglys og trafikksensorer er allerede i bruk. Nå skal hele verdikjeden, hele vegens livssyklus knyttes sammen i digital kommunikasjon.

Alle skal med

– Når vi stiller høye krav til dagens transportsystem, vil vi stille enda høyere krav til morgendagens. Dermed blir det sterkere krav til aktørene i anleggsbransjen, store som små.

Kussl er allerede godt i gang med selskapets visjon om å bli en fulldigital innovativ kraft i bransjen.

Samarbeid med StartupLab og ulike oppstartsselskaper har resultert i at Nye Veier allerede har gjennomført de første testene av ny sensorteknologi på den nyåpnede motorvegen mellom Tvedestrand og Arendal. Løsningen er en sensor som ligger under asfalten, og som ut ifra bilens unike magnetfelt kan kjenne igjen hvilken bil det er.

Ikke bare asfalt

– For oss handler det foreløpig mest om å sørge for en åpen, tilgjengelig og trafikksikker veg. Men om ikke lenge vil vi også sette i gang IoT i anleggsfasen.

For der er problemet at det organiseres og bygges stort sett som før. Til «prosjekt–trøtte» entreprenører sier Sebastian Kussl dette:

– De mest automatiseringsinteresserte og framoverlente entreprenørene er faktisk også de som får flest kontrakter hos oss.

I framtiden vil vi forhåpentligvis se mange flere entreprenører som ser at en leveranse ikke bare dreier seg om asfalt og veg, men data. En anleggsmaskin i dag er ikke bare noen tonn med stål, men også en datamaskin. Og datamaskiner er unyttige hvis de ikke snakker direkte sammen.

– Ute på anleggsplassene er man allerede flinke til å overføre data fra BIM–modeller og GPS til maskinførerne.

– Det som mangler nå er å overføre data til oss og nye prosjekter. Det vil skape en enklere hverdag både for oss og maskinentreprenørene, sier Sebastian Kussl.

Fordelslisten

Hvilke problemer kan IoT løse i BAE-næringen? Her er en tankevekkende liste:

• Redusere antall ledd i verdisystemet, særlig innkjøp og logistikk.

• Må en rørdel behandles i fire ledd?

• Få varer akkurat i tide.

• Redusere avfall.

• Hindre at arbeidsoperasjoner gjøres flere ganger.

• Sanntidsoppfølging av framdrift.

• Full oversikt over materialer og hvordan byggeriet er konstruert.

• Dele ressurser.

• Læring og gjenbruk av data (data science).