Dataspill mot flom
Sommeren var på det fineste i Utvik i Nordfjord en julimorgen i 2017. Men det snudde brått. I løpet av tre timer hadde et lavtrykk sluppet 50 millimeter nedbør over bygda. Storelva vokste rekordfort, gikk over sine bredder og raserte bruer, veger og bygninger.
Vannprofessor Oddbjørn Bruland fra NTNU forteller til Gemini.no at han var på hjemtraktene, og sto med gummistøvler midt oppi flommen. Han kom til å tenke på ungenes dataspill, og hvor utrolig hvor bra det kan gjenskape den virkelige verden. Hva om vi kunne visualisere hvordan en flom arter seg i et spill, tenkte han.
Utvikflommen ble starten
Året før hadde han sagt fra til kommunen og NVE at noe måtte gjøres med elva, men intet skjedde.
– Kanskje hadde de handlet kjappere hvis de hadde tilgang på et realistisk dataspill som simulerte flommen i Storelva? undres hydrologiprofessoren.
Flommen i Utvik ble starten på NTNU-prosjektet som fikk navnet World of Wild Waters (WoWW), altså ikke det mer kjente WoW, World of Warcraft.
Målet er et dataspill som kan forstås av alle. I stedet for en kjedelig rapport, kan planleggerne lage realistiske scenarioer for flom og ras som de kan vise politikerne.
– Ved å legge inn tiltak i spillet, som å bygge en mur eller lage større åpning på ei bru, kan flommens virkninger observeres digitalt.
Reagere kjapt
WoWW-spillet skal bygge på eksisterende hydrologiske modeller og automatisk hente informasjon om lokale forhold fra flere datakilder.
For eksempel har Kartverket laserscannet terrenget til nesten alle bebygde områder i Norge. Nedbørfelt og 200-årsflom kan beregnes for hvor du måtte ønske det på nettstedet Nevina. Og nedbørsinformasjon kan hentes fra senorge.no.
– Flom, spesielt i bratte vassdrag, handler også om å reagere kjapt når ting skjer, poengterer Bruland. Man må kjenne til de kritiske punktene, og for eksempel sende en gravemaskin for å hindre at trær setter seg fast under ei trang bru.
Dårlig skodd
Professoren mener mange kommuner ikke er godt skodd for flom.
– Takket være risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) har vi kommet ganske langt på skred i Norge, men på vann ser det dårligere ut. NVE har ansvar for de store, sakteflytende elvene, men har ikke kapasitet til å følge med de mellomstore elvene og bekkene.
– Her må kommunene gjøre jobben selv, og bare et fåtall har god nok kompetanse, ifølge professoren.
– Behovet vil bare øke, for klimaet blir bare villere og våtere.
Sju doktorgrader
– I WoWW konsentrerer vi oss om flom, men vi lager en IT-plattform som kan være et kraftig verktøy for å forstå årsak og virkning av mange forhold og risikofaktorer, som snøras, brann og trafikkulykker, forteller Bruland.
En del av bakteppet for prosjektet er tidligere rektor Gunnar Bovims initiativ til digital transformasjon. Fem doktorgradsstipendiater er med i prosjektet, fordelt på fagfeltene virtual reality (VR), statistikk, flom, skred og psykologi. Psykologens oppgave er å finne ut hva som engasjerer brukeren.
I tillegg finnes et doktorgradsarbeid på spesielt bratte elver og massetransport, og et annet på hydrologi.
Belønningen
Prosjektet startet i januar og pågår i fire år, men Bruland ser ikke for seg at det munner ut i et fiks ferdig spill. Målet er å lage demonstrasjoner for noen vassdrag. Prosjektet har kontakt med interessenter for å ta teknologien videre til et ferdig produkt, men ennå er det ikke inngått noen avtaler.
– Dataspillets belønning er sparte penger for kommunen. Gevinstene kan bli meget store, sier Bruland.
– Vi trenger ikke å sikre hele vassdrag, men fikse faktorene som forårsaker de største og mest kritiske flomproblemene. Gjør vi de riktige tingene, kan enkle tiltak spare oss for store materielle skader, kanskje også tap av menneskeliv. Flom er farlig, og det skjønner folk, sier Oddbjørn Bruland.