Testen viste at tørrisen fungerte bra på teknisk utstyr, som koblingsskap og kamera. Foto: Statens vegvesen/Stein Risstad Larssen

– Vi har veldig mye elektronisk utstyr i tunneler i dag. Det må holdes reint for at det skal virke og ha lengst mulig levetid. En tunnel full av støv fra vegbanen gir dårlig sikt, gir en dårlig opplevelse og reduserer trafikksikkerheten. Det er viktig at for eksempel skilt og vegoppmerking vises godt, og at kameralinser er reine til overvåkingen, forklarer Kjell Haukeberg, senioringeniør i Statens vegvesen.

Miljøvennlig

– Ulempen ved rengjøringen er at det medfører en del avrenning av vann med såpe eller andre kjemikalier som ikke er miljøvennlig. Det ønsker vi å få gjort noe med, vi vil jo helst drive bærekraftig, sier Haukeberg, og peker på at det er veldig mye elektronisk utstyr i tunneler i dag. Det må holdes reint for at det skal virke og ha lengst mulig levetid.

Haukeberg leder et prosjekt hvor man skal vurdere ulike vaskemetoder med mål om å beskrive de beste metodene for å redusere mengden vann, såpe og mest mulig av partikler og forurensinger i forkant av selve vasken. Resultatet av dette prosjektet skal brukes i videre arbeid med å planlegge renseløsninger for eksisterende tunneler som skal oppgraderes i kommende år. Resultatet vil også være relevante i planleggingen av renseløsninger for nye tunneler.

Nå skal tradisjonell vask sammenlignes med en ny aktuell rengjøringsmetode ved av bruk av tørris.

Iskald test

I forrige uke var Statens vegvesen på en test med tørris i Strindheimtunnelen i Trondheim da Nippon Gass og Blastit demonstrerte nye rengjøringsmetoder.

– Vi fikk se en metode som går ut på at de blåser knust tørris på overflatene. Dette gir tørt støv som faller på bakken og kan feies opp etterpå, men som også gir nye utfordringer som for eksempel svevestøv, forklarer Haukeberg.

Skånsomt

Til og med inne i de relativt ømfintlige elektronikkskapene ble støv og skitt blåst bort med tørris, uten skade på utstyret.

Dersom denne metoden skal kunne brukes til å rengjøre større overflater i tunneler blir det behov for å utvikle utstyr med større dimensjoner og kapasiteter.

– Dette kan ha noe for seg. Vi har fått sett metoden og lært en god del i løpet av denne demonstrasjonen, sa Haukeberg etterpå, og vi ser at det kan fungere svært godt på en del mindre overflater.

Metoden er under utvikling. Foreløpig er selve sprøyteutstyret beregnet til å brukes for hånd.

– Dersom denne metoden skal kunne brukes til å rengjøre større overflater i tunneler, vil det være behov for å utvikle utstyr med større dimensjoner og kapasiteter, sier Haukeberg.