Masser fra FRE16 skal blant annet gjenbrukes som fylling til Mælingen bru (veg/bane) i Ringerike. Her ser vi prøvefyllingene, de såkalte «pyramidene», som skal ligge ut 2020. Foto: Kjell Wold

Bærum Ressursbank er et samarbeidsprosjekt i regi av Bærum kommune, der entreprenører, grunneiere, utbyggere, transportører og forskningsmiljøer deltar. Kolossale mengder overskuddsmasser fra mange store infrastrukturprosjekter i Bærum de kommende årene skal utnyttes.

Full utnyttelse

Bane NOR og Statens vegvesen arbeider for å etablere massemottak fra Fellesprosjektet E16 og Ringeriksbanen–FRE16 på Avtjerna i Bærum.

– Det ligger nå an til at Vegvesenet bruker mottaket til masser fra en annen strekning av E16-utbyggingen, fulgt av FRE16. Deretter diskuteres muligheten for at anlegget og en del av overskuddsmassene kan overtas av Bærum Ressursbank. Samarbeidet betyr at kapasiteten på anlegget utnyttes fullt ut i anleggsperiodene, og gir bedre koordinert masseforvaltning.

Det sier Tore Gulli, prosjekteier for Bærum Ressursbank og kommunens næringssjef, og sivilingeniør Ida Nilsson, som er utleid til kommunen fra Norconsult.

Nabokommunene

Bærum snakker også med flere av nabokommunene for å få til en enda bedre regional masseforvaltning.

– Ressursbanken deler sine erfaringer med hva som i praksis skal til for å tilrettelegge for god masseforvaltning i kommunen, forteller Gulli.

Det omfatter ikke minst tidlig regulering av arealer for massebearbeiding- og lagring og utfylling til nyttige formål, men også samarbeid mellom kommune og utbyggere.

Massebalansen

Seks store infrastrukturprosjektene skal gjennomføres i Bærum og omegn de kommende ti årene, og massebalansen ser slik ut:

Totalt overskudd av stein: ca. 21 mill. m3.

Gjenbruk i prosjektene: ca. 8 mill. m3.

Overskudd: ca. 13 mill. m3.

Og det er sistnevnte, overskuddet, det arbeides med å løse.

(Tid)krevende

– Tidligere har massehåndtering i samferdselsprosjekter for det meste basert seg på å finne mer eller mindre egnede deponiområder for overskuddsmasser, og i mindre grad å utnytte massene til samfunnsnyttige formål.

Tore Gulli sier at sirkulær økonomi er satt mer på agendaen de siste årene.

– Men å få til endringer i praksis er krevende og tar tid. Arbeidet som er gjennomført i regi av Bærum Ressursbank, har likevel bidratt til å få fortgang i dette.

– Utbyggingsprosjektene har fått en bedre forståelse for å ta vare på ressursen som overskuddsmasser utgjør. Flere av prosjektene, ikke minst FRE16, gjort store grep med sine reguleringsplaner for å minimere permanent deponering og øke massegjenvinningen, sier Gulli.

Fattig tradisjon

FRE16s framtidige mottaksanlegg for masser på Avtjerna er også noe Bærum Ressursbank ønsker å få til sammen med Bane NOR og Statens vegvesen. Prosjektet og masseforvaltningsgruppa i Bærum kommune har også satt i gang prosesser for å etablere flere anlegg, der store mengder overskuddsmasser kan gjenvinnes eller lagres.

– Tidligere har det ikke vært tradisjon for at samferdselsprosjekter samarbeider noe særlig, sier Gulli og Nilsson.

Nå kan det være godt håp om andre tider. Bærum Ressursbank har i alle fall dialog med utbyggingsprosjektene og myndigheter for økt massefokus i framtiden.

– Det er videre en forhåpning at departementer og direktorater, som bestillere av infrastrukturprosjekter, vil gi tydelige signaler i framtidige utbygginger, i form av krav om god masseforvaltning.