Statens vegvesen og entreprenører vil finne ut hvilke krav som kan stilles både til klimavennlige maskiner, materialer og arbeidsmetoder og hvordan de best kan formuleres i konkurransegrunnlagene for nye vegprosjekter. Foto: Bente Tovik

I år testet to asfaltkontrakter ut CO2–vekting. For første gang spilte CO2-utslipp en avgjørende rolle for hvilken entreprenør som vant anbudet om asfaltkontraktene. En kontrakt ved Tunnsjøen nord i Trøndelag og deler av en kontrakt på Sunnmøre.

Tiltakene

Noen av tiltakene for å redusere CO2-utslipp vil være å produsere asfalten ved lavere temperatur (lavtemperaturasfalt), mer energibesparende fyringsmetoder ved asfaltproduksjon (pellets eller gass i stedet for diesel og tungolje), gjenbruk av asfalt, mobile asfaltfabrikker nært pukkverk og utleggersted som fører til korte transportavstander av asfalt, lastebiler med lavt CO2-utslipp, type stein, tørre steinmaterialer etc.

– Nå er det viktig å fortsette det gode fokuset på dette, og stille krav i neste års asfaltkontrakter, sier seksjonsleder Thor Asbjørn Lunaas ved asfaltseksjonen i Statens vegvesen Region midt.

Entreprenørene bestemmer

– Statens vegvesen legger ikke føringer for hvordan entreprenøren skal redusere utslipp av CO2, det er entreprenørene som velger sine tiltak. Vi bruker kontrakten for å beskrive kravene til resultatet, så bestemmer entreprenørene selv hvordan de vil nå ønsket resultat.

– Dette skal være enkelt og målbart, slik at det ikke blir noen tvister i etterkant. Det er viktig at tiltakene for å begrense CO2-utslippene, ikke skal gå på bekostning av levetiden til asfalten. Det er fortsatt et like stort fokus på kvalitet, sier Lunaas.

Mange henvendelser

I 2018 ble det lagt 7,5 millioner tonn asfalt totalt i Norge. Tiltak for å redusere CO2-utslipp vil ha mye å si.

– Nå er det viktig at vi deler den erfaringen vi har gjort oss i år. Vi må få CO2-vekting inn i kontraktsmalene til Statens vegvesen. På kort sikt skriver vi en veileder som vi håper flere byggherrer vil ta i bruk når de lyser ut asfaltkontrakter. Ikke bare i Statens vegvesen, men også i fylkeskommunene, kommuner og andre som kjøper asfaltering, sier Lunaas.

Han mener det er viktig at Statens vegvesens omorganisering fra regioner til divisjoner, og overgangen av administrasjonen for fylkesvegene over til fylkeskommunene ikke setter noen bremser på utviklingen. For Statens vegvesen har et mål om å redusere klimagassutslippene med 40 prosent på anlegg og 50 prosent på drift- og vedlikehold før 2030.

Fradraget kan økes

– Vi i asfaltseksjonen jobber med neste års kontraktsutlysninger for asfaltering av riksveg i Midt-Norge, og vil ta med CO2-vekting i flere av kontraktene, sier Lunaas.

En endring fra teståret er at fradraget/påslaget kan økes fra 2 kroner til 5 kroner pr. kg CO2eq/tonn asfalt.

– Vi må gi tydelig beskjed om at dette er en utvikling vi vil ha. For entreprenørene innebærer dette investeringskostnader, og de må vite at det lønner seg å gjøre disse investeringene. Vi har en god og tett dialog med bransjen for å finne løsninger. Vi må bruke alle erfaringene entreprenørene sitter med, sier Lunaas, som mener at dreiningen ikke nødvendigvis vil føre til noen stor prisøkning på asfalt.