På tur med en 110-tonner
Utdrag fra tekst av Martin Øen i AKH.
Det er ikke barebare å frakte en svær 110-tonns doser til Svalbard fra Vikersund, hvor Hæhre Maskinutleie har sitt lager.
Tre semitrailere
Maskinen ble plukket delvis fra hverandre og fraktet til Tromsø på tre semitrailere. Selve doserkroppen veide Vegtilsynet til 63,5 tonn da den var ribbbet for skjæret, ripperen med tilhørende sylindere og belter tatt av, men turen skulle vise seg å by på utfordringer.
Maskinen skulle nemlig fraktes på fraktebåten “Norbjørn�? og skipperen begynte å bli usikker på om de to kranene på båten kunne tåle vekten av doseren til tross for at den var beregnet for 70 tonns løft. Dette var i grenseland, mente han.
Vekta til vegvesenet var feil
Sikkerheten seiret og Nordic Crane sørget for mobilkraner for å få den dyrebare lasten trygt ombord. Da viste det seg at vekta hos Vegtilsynet hadde visst feil, doseren veide ikke 63,5 tonn, men 69,8 tonn. Så skipperen hadde all grunn til å få høy puls og utfordringen var ikke over da maskinen endelig var om bord i Norbjørn. Krana til LNSS i Longyearbyen var konstruert til kun å håndtere 65 tonn! Hvordan skulle de greie å losse dozeren når de endelig var framme på Svalbard?
Snartenkt Hæhre-mekaniker
En særdeles snartenkt Hæhre-mekaniker ved navn Knut Ole Narum visste råd. Da båten og dozeren ankom kaia i Longyearbyen bar det ned i lasterommet og mekanikern begynte å “slanke�? dozeren for ytterligere 5 tonn. Her var det mangel på plass og hjelpemidler så jobben var utfordrende. Samtidig hadde mannskapet på båten et svare strev med å fjerne 150 tonn is som hadde samlet seg på dekk under overfarten over Barentshavet slik at lukene på dekk kunne åpnes. Dette tok noen dager med pigging for hånd før mobilkranen på land kunne gjøre seg klar for å losse det svære beistet som var igjen.
Nektet å samarbeide
Med spente tilskuere forsøkte kranføreren å løfte dozeren, men den nektet å samarbeide. Problemet viste seg å være avstanden fra kaikanten og ut til doseren. Dermed kjørte kapteinen båten tettere inntil kaikanten slik at mer av isen som var pakket inn på siden av båten falt vekk samtidig med at kranføreren førte kranen enda et stykke ut mot kaikanten. En halvmeter var det som måtte til for å lykkes i å få maskinen opp fra båten og over på kaia.
Montering
På kaia ble beltene montert på maskinen og deretter kjørt på bil til Todalen. Der ble skjær og ripper satt på før doseren kunne starte på den 5 mil lange ferden mot Sveagruva.
Det må ha vært en langdryg beltetur til tross for at maskinfører, Vidar Simensen i en uke hadde forberedt fin og kompakt vei med D8’ern som allerede befant seg i Svea.
Skal rippe opp permafrost
Den 20. mars var doseren på plass med et slep bestående av en Cat D8 og en beltemaskin for å assistere ved behov. 65 km gjennom daler og over breer i -20 grader og stiv kuling hadde den beltet seg over hardpakket snø og is time etter time.
Endelig var den klar for å gjøre den jobben den var kommet hit for å gjøre. Rippe opp hardpakket permafrost for å få vekk frosne fyllinger i Svea Nord og på Höganäsbreen. Jobben skal være ferdigstilt høsten 2020.
Få Anleggsmagasinet og Transportmagasinet rett hjem:
Ønsker du kun å bestille denne utgaven? Send SMS med kodeord "TAB203" til 2205. Bladet kommer da rett i postkassen, og koster kr 149,-
OBS: Husk at TransportMagasinet i april måned 2020 har tidenes tilbud på abonnement. For kun 545 kroner, får du 10 utgaver av både TM og AM hjem i postkassen det neste året. Send SMS til 2205, skriv TAB 4
Hæhre Arctics Svea Nord-prosjekt:
På slutten av 2018 ble Hæhre Arctic AS tildelt jobben med å nullstille arbeidet som har foregått i Svea Nord-gruva på Svalbard i 100 år. Dette eren stor avtale og arbeidet går ut på å fjerne bygninger, anleggsveier, gruvekontruksjoner og annen infrastruktur tilknyttet Svea slik at området får tilbake sin naturlige form, og at fauna og flora igjen kan innta området.
4. mars i år stengte gruva under høytidelig markering og maskinene som til nå har stått for sårene i naturen, inntok området for å rette opp skadene så godt det lar seg gjøre. Flere maskiner måtte til for denne jobben, skulle man rekke å bli ferdig innen lovet tid. Maskiner fra arbeidene på Lunckefjell, inkludert to Cat D8-dosere ble overført til prosjektet, men man mente at dette ikke var nok i den harde permafrosten. Dermed ble en Cat D11R også tilført prosjektet.
Dette er en 110 tonns doser fra 2007 med 7558 timer på timetelleren.