2

Bilder

Det er en stund siden Mercedes-Benz slapp den nye Powershift-kassa. Tormod var selv i Tyskland på prøvekjøring i forbindelse med lanseringen og skrev at han så fram til å teste ut gearsystemet i mer hjemlige omgivelser. Det tok sin tid, men tidligere i høst var alt klappet og klart for Powershift i Nye Klatreprøven. Dessverre ble det nok en gang snakk om toakslet trekkvogn og "banansemi" lastet til 40 tonn. Vi håper at vi heretter bare skal teste "norske" biler der vi kan kjøre med totalvekter så nært 50 tonn som mulig.

Bil og utstyr

Bilen som fabrikken i Tyskland stilte til vår disposisjon var en Mercedes-Benz Actros2 1848LS 4x2, med det store Megaspace-førerhuset. Drivlinja bestod av V6-motor på 476 hk med et dreiemoment på 2300 Nm, koplet til den nye automatiserte gearkassa Powershift. Denne 12-trinns kassa er MBs utfordrer til ZF AS-Tronic og Volvo I-Shift. Mens forgjengeren Teligent var synkronisert (og til tider en surrebukk å kjøre) er Powershift-kassa usynkronisert slik både ZF- og Volvo-kassa også er.

Testbilen var videre utstyrt med Voith retarder, Telligent bremsesystem med skiver foran og bak, tolags parabelfjærer foran, samt tobelgs luftfjæring . Av annet utstyr kan vi nevne antispinn, ESP, avstandsradar og sporassistent. De 2 sistnevnte er ikke utstyr som kommer til sin rett i Norge. Begge deler er best egnet på gode veier med en bred veiskulder, det er ikke noe vi er for bortskjemt med her i landet. Til gjengjeld har jo politikerne sørget for at vi holder oss våkne bak rattet på andre måter, for eksempel ved å unnlate å utbedre veiene.

Bak den tyske trekkvogna hang det en treakslet aerodynamisk semitrailer fra Kögel, og hele vogntoget veide ca. 40 tonn.

Stjerneklart

Vi har slitt med mye dårlig vær på testene i år, men noen unntak har det da vært. I forrige utgave kunne du lese om "DAF i solnedgang", denne gangen kan du se en Mercedes-Benz som i hvert fall ikke bare fikk regnvær i fronten, vi kjørte også på tørr asfalt, jippi!

Som vanlig tok Frode første kjøreøkt fra Oslo og opp til lunsjen på Rjukan. Ut av førerhuset kom en strålende fornøyd bergenser, og en stille tysker. Sistnevnte hadde ikke vært på disse traktene før og syntes nok det var lovlig trangt her og der. Vi hadde ikke hjerte til å fortelle han om hvordan veiene kom til å bli senere på dagen.

- Dette er en knallgod bil å kjøre, altså. Kan trygt ligge på kantlinja med denne, sa en opplagt Frode.

Det eneste som krevde litt tilvenning, mente han, var det noe myke førerhusopphenget. Men når man først ble vant til det, var det ingen problemer. Etter at Tormod overtok bilen på Haukeligrend og kjørt over fjellet til den obligatoriske stoppen for kaffe og lefse på YX-stasjonen ved Røldal, sa han seg helt enig i Frodes meninger.

- Det var litt uvant med førerhusbevegelsene i starten, omtrent som første gang man kjører en Renault Magnum, men etter få kilometer ble man vant til det. Bilen ligger som en reim akkurat der du vil ha den, sa mustasjen fra Østfold.

Drivlinje

Hovedmålet med testen denne gang var å finne ut hva den nye gearkassa var god for. Lastebiler med ZF AS-Tronic (DAF, Iveco og MAN), og Volvo I-Shift (Volvo og Renault) har etter vår mening hatt en bedre gearløsning enn Scania med Opticruise og Mercedes-Benz med Telligent automatisert gearskift. ZF AS-Tronic og I-Shift er begge kasser som er usynkroniserte i utgangspunktet, og som faktisk er bygget for å geares automatisk. Både Opticruise og MB Telligent baserer seg på eksisterende, synkroniserte gearkasser, der man har "puttet" på en automatisering etterpå. Det er ingen tvil om at de usynkroniserte versjonene har parkert de andre, hva gjelder hurtig gearskift. Nå da Mercedes-Benz er på plass med sin Powershift, er det bare Scania igjen med en "gammel løsning". De er også den eneste produsenten som tviholder på en clutchpedal i kombinasjon med automatisert gearsystem. Lurer på når Södertälje skal komme etter på dette området?

I utgangspunktet hadde vi jo et ønske om å kjøre en Actros med V8 i løypa, men V6ern til Mercedes gjør jobben den også, og med bare 40 tonn på ryggen burde jo dette holde. Og i de krevende delene av løypa vår gjorde motor og gearkasse en god jobb. Gearkassa er vi rett og slett imponert over, her har tyskerne et trumfkort på handa, spør du oss. Nei da, Powershift ser heller ikke veien og gjør noen feil her og der, men den er til gjengjeld lynrask til å rette opp de små feilene den gjør. På det delikate og oversiktlige dashbordet ble vi aller mest glade i powerknappen. Idet vi entret en av turens mange motbakker, lot vi fingertuppen gli kjærlig over bryteren til den lyste rødt av glede. Da visste vi at vi fikk den drahjelpen vi trengte mot toppen. Nedgiringer på rett turtall og med mye mer sprut i motoren enn ved vanlig økonomikjøring på flatmark.

Betjeningen av de forskjellige gearsystemene spriker i alle retninger. Volvo I-Shift liker vi godt, med en spak nærmest integrert i setet, andre har betjeningen på hendel ved rattet, noen har dreiebryter på gulvet og så videre og så videre. På Actros2 har de en av de aller beste løsningene, spør du oss. Der sitter en liten joystick plassert på en arm på høyre side av førersetet. I tillegg kan du legge ned et mykt armlene over armen, dermed har du hvile til høyrearmen, samtidig som fingrene ligger klare til å overstyre gearkassa. Har man parkert og skal forflytte seg fra førersetet, er hele armsystemet til å vippe opp og vekk. Rett og slett genialt!

"Adventskalender"

Interiøret i Actros holder meget høy standard. Her er det virkelig lagt ned jobb i å få til et så trivelig miljø som overhode mulig. Ta bare den gode køyeløsningen, de gode setene, de mange forskjellige lyspunktene i førerhuset, det lekre dashbordet, for ikke å snakke om de mange og gode oppbevaringsrommene.

- Dette er jo rene adventskalenderen, sa Tormod da han hadde sjekket førerhusets oppbevaringsmuligheter.

- Adventskalender, hva mener du med det?, svarte Frode.

- Jo, harru sett så mange luker til å åpne æ, det må jo nærme seg 24, svarte Tormod, og alle lo.

Men oppbevaringsmulighetene i Actros er det ingen grunn til å le av. Her er det snakk om sjenerøse skap med belysning, over frontruta. Under den nedre køya er det også gode oppbevaringsrom. I ytterkant på hver side er det store rom som også nås fra utsiden. I midten under køya befinner det seg en liten "skuffeseksjon". Begge kan enkelt trekkes ut på gulvet. Den nedre skuffen er meget romslig og er et rent oppbevaringsrom. Den øvre er et kjøleskap med integrert søppelbøtte, øøh, unnskyld Frode; "boss-spann", og et kjekt bord som kan enkelt kan trekkes ut fra kjøleskapet.

I tillegg er det et hav av små og mellomstore oppebevaringsrom i dashbordet og bak ved køyene.

Toppen av kransekaka er at Megaspace-førerhuset har flatt gulv, og det er det ikke mange som kan hamle opp med. Faktisk er det bare Renault Magnum som kan tilby tilsvarende danseplass mellom køye og dashbord.

"Natta"

Nattlys eller "horelys", du vet de røde pærene som skal gjøre det behagelig for øynene ved mørkekjøring, glimrer ved sitt fravær i Actros. Her er det ikke "Red Light District" som gjelder, nei i stedet har tyskerne satset på en romantisk stjernehimmel med ørsmå blå downlights i taket. Bærre lekkert! Ønsker man seg mer nattlys har de et par kraftigere grønne(?!) lys i taket.

Sjefskøya i Megaspace befinner seg i annen etasje. Her har man en skikkelig køye med en finurlig sengebunn som visstnok skal være det nærmeste man kommer en skikkelig springfjærmadrass. For å entre nevnte køye finnes det et snedig utfellbart trinn i dashbordets nedre del. Fungerer greit å ta seg opp for oss som bare er litt småkorpulente, men da må vi ikke legge på oss så mye til, for å si det slik.

En annen snedig løsning på Actros er fjernstyrt lukking av vinduer og takluke med fjernkontrollen. Kollega Frode ble mektig imponert da Tormod utførte trikset, et knepp på fjernkontrollen og vinder skled opp og takluka gikk igjen.

- Nå ble jeg imponert, hvordan visste du det?, undret Frode.

Tormod sa bare pytt pytt, og satte opp en litt overlegen mine. Han nevnte ikke med et ord at denne funksjonen fantes også på Actros1 som han kjørte i mange år hos Posten, før han ble "bladsmører". Og du, ikke nevn det for Frode du heller, la han leve i trua på at østfoldinger "kan alt".

Konklusjon

Hva er så konklusjonen fra testlaget etter 2 dager i løypa, får Mercedes-Benz Actros med Powershift bestått, eller ikke?

Jo da, dette gikk meget bra det. Både Frode og Tormod er skjønt enige om at dette er en meget fin arbeidsplass. Det faktisk oser kvalitet av hele førerhuset. At bilen i tillegg oppviser særdeles gode kjøreegenskaper, er ikke akkurat noen ulempe, spør du oss.

Når det gjelder drivlinja er det heller ikke mye å utsette på den, det eneste er at 476 hk ikke akkurat er for mye når man skal farte over fjellet et par ganger i løpet av turen. Men med bare 40 tonn å drasse på gikk det jo for så vidt greit. Siden viftelyden har vært nevnt i de to foregående testene med negativt fortegn, fant vi endelig en bil der viften var plassert der den skal være, nemlig langt der nede under gulvet og ikke rett bak ørene på sjåføren, lydmessig sett.

Det som imponerte oss mest var trolig Powershift-kassa. Her er det snakk om å ta opp kampen med to av de beste gearsystemene på det europeiske lastebilmarkedet, nemlig Volvo I-Shift og ZF AS-Tronic. Etter vår mening har Mercedes-Benz ikke noe å skamme seg over. Dette var rettog slett topp!

Vi ser fram til å prøve Powershift i kombinasjon med en større motor, samt mer vekt ved en senere anledning. Det er vårt "stjerneklare" ønske!