50-tonns gokart!
DAF XF105 i år igjen, tenker kanskje mange. Jo da, vi kjørte XF105 også i fjor, og det er den direkte foranledningen til at det ble en ny DAF-tur i år. Fjorårets testbil var nemlig en typisk Europa-bil, det vil si mellomstort førerhus, 480 hesters motor, toakslet trekkvogn, 40 tonn og semitrailer med fancy skjørt. Ikke spesielt beregnet for å farte over norske fjelloverganger, akkurat. Vi snakket med DAF-importøren om nettopp dette i fjor. "H va er det dere selger mest av?", undret vi. Svaret visste før det kom; høyspesifiserte biler med det største førerhuset og 510 hesters motor.
Dermed startet vi å drodle om vi ikke heller burde kjøre "norske" biler, i stedet for Europa-biler. Som sagt så gjort. I år stilte DAF-importøren en norsk bil til rådighet.
Årets tester har vært preget av årets sommervær, regn, regn og atter regn. Testlaget til TM er nå i ferd med å utvikle gjeller for å bedre pustemulighetene under vann. Et hederlig unntak har vært de 2 dagene vi kjørte DAFen. Kanskje det skyldtes fargen på testbilen. Gulere enn gulest, er vel en grei oppsummering, og solen viste seg da også fra sin guleste side, noe bildene i denne artikkelen bærer preg av.
Bilen
Bilen vi fikk til rådighet var en DAF XF105 6x2 med det største Super Space Cab-førerhuset. Under gulvet satt en Paccar MX-motor med et slagvolum på 12,9 liter. I vår bil ytet motoren 510 hk, mens dreiemomentet var på 2500 Nm. Vi har tidligere skrevet om Cursor-motoren til Iveco som har en dreiemomentskurve som begynner å dale akkurat der effekten er som høyest, noe som gir en svært kjørbar motor. MX-motoren til DAF er nesten i samme klasse. Maksimalt dreiemoment ligger fra 1000 til 1400 o/min., mens maksimal effekt ligger fra 1500 til 1900 o/min.
Bilen var også utstyrt med et automatisert gearsystem i form av ZF AS-Tronic, og hos DAF har denne ikke fått et fancy internt navn slik som hos MAN og Iveco, DAF kaller bare kassa for AS-Tronic. Men ett lite spark skal de få; i brosjyren fra importøren omtales kassa som en automatisk gearkasse, vi velger å kalle den for automatisert. Det er tross alt en manuell gearkasse, komplett med clutch, som geares automatisk. Når det gjelder bremsene var det snakk om skivebremser rund baut, motorbrems og ZF Inntarder, med andre ord var vi godt utrustet for norske berg- og dalbaneveier.
Bak bilen hang det en treakslet termotralle fra Chereau, velvillig utlånt fra den norske importøren Istrail. Totalvekta på hele settet var tett oppunder 49 tonn.
Stort smil
Tradisjonen tro tok Frode første økt av testen, fra Oslo opp til Kongsberg, og deretter via Bolkesjø til Rjukan. Vel framme på lunsjstoppen, der vi møtte vår "medtester" Geir Hansen (les hans DAF-betraktninger lenger bak i bladet), kom vår bergenser ut av førerhuset med ett eneste stort smil. "Gult er kult", tenkte Tormod, mens han mimret om gamle Solo-reklamer på kino. "50-tonns gokart", sa Frode, mens han tenkte på sine oppelvelser bak rattet i denne DAFen. "Denne kan du trygt legge på hvitstripa og stole på, når du møter kollegaer langs trange norske krøtterstier", la han til.
På Rjukan tok Geir en full gjennomgang av førerhuset, i tillegg ble det tid til en liten prøvetur opp og ned kleivene mot fjellet. Frode og Tormod skal ikke gå inn på så mye når det gjelder interiøret, vi kjørte nesten lik bil i fjor, dessuten synes vi Geirs betraktinger er enda viktigere å få med. Men at mange sjåfører sverger til DAF på grunn av interiøret har vi ingen problemer med å forstå. Her har nederlenderne lagt ned en stor og god jobb i å lage fine boforhold og mange gode oppbevaringsmuligheter, det setter selvsagt sjåførene pris på.
Etter stoppen i Rjukan fortsetter Frode med lastebilen, over til Rauland, deretter over Arabygdi og ned til Haukeligrend. Der får så særpingen endelig lov til å entre førerhuset. Hvorfor det alltid er Tormod som får den andre etappen på disse testene skyldes trolig at vestlendingen Frode synes at en kar som kommer fra flate Østfold bør få gleden av å oppleve norsk infrastruktur på sitt verste. Og etter 2 sesonger som testmakker med Frode, har jaggu Tormod begynt å like det også, særlig strekningen fra Odda og ut til Eidfjord. Essensen av det hele er at testlaget står inne for sine meninger etter 2 dager på disse veiene. Og når det gjelder DAF XF105 er det ingen tvil - dette er en bil bygget for vår veistandard. Hvordan har det seg at en lastebilprodusent som holder til i et pannekakeland som Nederland, klarer å konstruere biler med så fortreffelige kjøreegenskaper? Vi bare spør!
Bits and pieces
Innledningsvis skrev vi at DAF ikke har stått først i køen når det gjelder ny teknikk. De har valgt en linje der de i stor grad lar andre produsenter være først ute med nyhetene, og dermed også få lov til å få alle barnesykdommene, mens de selv venter til teknikken er finslipt. Feigt synes du? Mulig det, men det blir sjelden store tekniske problemer av slikt. Men en ting synes i hvert fall det østlige medlemmet av TMs testlag at DAF snart kan rette på. Det er den liggende bremsepedalen i metall. I og for seg ikke lei å ha med å gjøre under nedbremsing, men plasseringen er litt i veien for gassfoten til redaktøren. Nå har jo han fått kommentarer angående kroppen tidligere, men dog. Kanskje på tide å innføre hengende bremsepedal?
En annen ting som er til irritasjon er innsteget, nærmere bestemt trinnet helt øverst. Her er kanten på gulvet helt rett, fort gjort å slå skinnleggen. Hva med en liten innsving på kanten?
Ellers synes vi det meste er på stell på innsiden av DAF XF105. På utsiden synes vi det rett og slett er en tøff lastebil. Selv om førerhuset har gjennomgått få forandringer, henger det allikevel med på designsiden. Og det nye taket med integrerte ekstralys i hjørnene på Super Space Cab er rett og slett dritlekkert!
Alt i alt var vi godt fornøyd med DAF-opplevelsen denne gang (også), men det er vel snart på tide at DAF kommer med en sterkere motor? 510 hk og 2500 Nm burde kanskje holde, men konkurrentene har faktisk sterkere kort på hånda, kort som norske kunder gjerne vil ha. Men setter man kjøreegenskapene i høysetet er DAF en ener.