- Fylkestinget må vurdere å endre på prioriteringslista, slik at Oppdølsstranda får penger til rassikring først, mener stortingspolitiker Jenny Klinge (Sp), skriver Driva.

Det er nemlig stor fare for at strekningen ikke blir utbedret de neste ti årene.

Etter rasulykken i Oppdølsstranda søndag kveld, der en person ble alvorlig skadet, kommer uvegerlig debatten om hva som kan gjøres for å redusere faren for nye ulykker.

Lilly Gunn Nyheim (Ap), som sitter både i kommunestyret i Surnadal og i fylkestinget, sier hun vil prøve å få samferdselsutvalget og fylkesordføreren med på en ekstrabevilgning, slik at det kan bli satt i gang ny nødsikring av fjellsida. I praksis vil det si et sikkerhetsnett ennå lenger oppe i fjellet enn det som allerede finnes på strekningen.

- Vi må også stå tverrpolitisk samlet i Møre og Romsdal, slik at potten til rassikring kan økes til 1 milliard kroner i året. Oppdølsstranda er utsatt hele året, og på lengre sikt er tunnel eneste løsning, mener Nyheim.

Penger til rassikring kommer fra statsbudsjettet. Nå skal ny nasjonal transportplan vedtas, og i forslaget fra Møre og Romsdal fylkesting står Oppdølsstranda på tredjeplass som rassikringsprosjekt i fylket.

Jenny Klinge (Sp) mener fylkestinget nå må vurdere om rekkefølgen som ble satt opp er den rette. Det skal svært mye til for at Stortinget overprøver en prioritering av tiltak som fylkene selv har gjort. Derfor vil det ha størst effekt hvis fylket selv tar tak.

Grove beregninger Klinge selv har gjort, tyder på at selv om pengepotten til rassikring øker med 30 prosent, vil det ikke være noe til Oppdølsstranda - fordi prosjektet står for langt nede på lista.

- Kjent av regjeringen.

Klinge vil nå ta kontakt med Samferdselsdepartementet for å se om noe kan gjøres umiddelbart. Hun har tidligere vært i møte om rasfaren i samme departement, den gang sammen med Sunndal-ordfører Tove Lise Torve og Surnadal-ordfører Mons Otnes. Saken er således kjent for regjeringsapparatet.

- At foreldrene søker om å frakte ungene i to busser til og fra svømmetimer, er et godt bilde på hvordan frykten er lokalt. Generelt bruker vi altfor lite penger på vei, og etatene har til og med foreslått at vi skal kutte på rassikringen.

Ifølge Samferdselsdepartementet går det med drøyt 500 millioner kroner til rassikring i 2008. Det monner ikke, mener Klinge.

- Én lang tunnel koster 600 millioner kroner.

- Så rassikring i Norge er i praksis litt sikkerhetsnett her og der?

- Ja. Noen plasser er det en god løsning, men ikke alle. Vi vet at Oppdølsstranda er en av de verste strekningene i landet. Vi har rom for å bruke mer penger på vei i Norge.