Problemet jeg og mange andre har, er nemlig at vi lager oss for mange bekymringer. Vi er et bekymret folkeferd. Og TV, radio og aviser hjelper oss hver eneste dag med å skaffe oss enda flere bekymringer.

Vi lever i ett av verdens rikeste land, men hvis du leser norske aviser eller se på norsk TV skulle du ikke tro det.

Nå som finansmarkedene har kollapset og renta i Norge er på vei op, skriker overskriftene mot oss. Kjøpefesten er avlyst. Boligsalget har stoppet, hytter omsettes ikke lenger og ledigheten øker. NÅ KOMMER KRISA!!!

Som man roper i skogen får man svar heter det. Jeg og mange andre pessimister har gode dager. Vi kan triumferende plante pekefingeren opp i ansiktet på folk vi møter og si med dårlig skjult glede: HVA VAR DET VI SA???

Problemet med alle disse bekymringene er at de bidrar til å forsterke eventuelle nedgangstider. Det blir verre enn det hadde trengt å bli.

For meg som skriver om anlegg og transport er det nesten litt uvirkelig å skulle tro på at vi nå beveger oss inn i en tid der det skal brukes ENDA MINDRE på infrastruktur og vedlikehold.

Skolene våre detter fra hverandre, det trengs flere sykehjem, og veiene er snart bare sammenhengende rekker med høl.

GÅR DET AN???

Derfor velger jeg å være optimist, denne gangen - selv om instinktet mitt sier noe annet. Med 2000 milliarder på bok og en hel haug med oppgaver som venter kan ikke politikerne og myndighetene stramme inn og kutte i budsjettene. De gule maskinene må i sving over hele landet.