Per blogg signatur tegning Foto: Birgit Røise

Det virker liksom litt teit for en som lever av å skrive om bil, ikke å være i stand til å kjøre fordi Dei Blåkledde, Overallsgjengen, Onkel, Gutta i Gult eller hva vi velger å kalle dem har tatt deg på fersken. Og fargelagt førerkortet ditt med sorte prikker.

Jeg må innrømme at jeg liker å kjøre fort. Spesielt der hvor småsvingete, riktig doserte og godt belagte veier innbyr til det, og selvsagt med en sprek doning "i remmene". Da er det lett å la seg "rive med". Også er det vel forskjell på "fort" og "effektivt". Liker tanken, i hvert fall.

Jo da, fartsgrensen "pluss moms" hører vel med til hverdagsbildet her også, spesielt på det vi blir utstyrt med i Østfold om dagen: "Verdens beste vei i Norge", selveste Innfartsåren med stor I, Hovedstadens livsnerve, Kongerikets Hovedpulsåre: E6.

Skjønt fort er et relativt begrep. Jeg har vært så heldig å få erfare hva det vil si å prøve noe av det heftigste som finnes på personbilsiden, og gjerne på bane i svært kontrollerte former. Audi'er med både R' og S', Mercedeser med hele alfabetet på koffertlokket og en og annen italiener. At Koenigseggs fremste talsmann i Norge bor i nabolaget mitt, har også satt spor i asfalten, bokstavelig talt.

Men altså; I det tilfelle jeg tenker på, var hensikten faktisk ikke å rase av gårde som en blodhund med teft. Hensikten var å se hvor langt jeg kunne strekke innholdet på tanken.

Ja, selvsagt er det stor forskjell på å trekke 40 tonn over Haukeli mot å gli av gårde i en "Dinky Toys" langs riksvei her ned i flatbygdene. Men nå er det sånn med denne karen at han må holde seg på B- siden en stund til.

Så altså: Utstyrt med en såkalt "grønn" bil, var oppdraget å se hvor langt man kunne komme på innholdet i tanken. Den aktuelle doningen, en solid representant for "Deutsche Wirtscaftswunder" ble fylt opp til pumpa sa stopp, og så var det å finne et passende reisemål. København? Ja, hvorfor ikke. Tur/ retur Kongens, unnskyld, Dronningens By på én tank, besnærende tank(e)¿

- Sist du kjørt den strekningen gikk det med 80 liter, da dro du nedover i en 140 hesters toseter. Denne rommer 90 liter, det burde gå.

- Forutsetningen er selvsagt at du holder deg i skinnet, sier han som sitter på skuldra og overvåker det hele. Han andre, han som ikke skriker "brooom, brooom" eller "PYSE" hver gang du slipper en inn i krysset foran deg.

Lett å si, med drøye 240 hester under panseret i en meget komfortabel bil.

- Vi prøver.

Resultatet var så absolutt å leve med. Ikke bare gikk turen nedover den svenske vestkysten i et behagelig tempo, man kom fram til fergeleiet i Hälsingborg ikke så veldig langt etter de som hadde halset forbi på vei nedover Hallandsåsen. Kjente faktisk igjen flere av dem.

Og så ség en herlig tanke inn over en; man hadde faktisk begrenset utslippet også,. Ikke bare var pengeboka tyngre enn den skulle ha vært, man slapp ikke ut på langt nær de kiloene med CO2 man ellers vanligvis spyr ut.

112 mil tur/retur Fredrikstad- Købe'n på 53 liter. Slett ikke verst. Kunne jo nesten konkurrere med flybilletten?

Kanskje det blir en vane? Å holde fartsgrensen, mener jeg.