Mønstring
�?Det må være et mønster et sted¿�? De sier det alle sammen. Mora mi sier det når hun står på hodet i syskrinet. Kriminaletterforskerne på tv sier det når de jakter på seriemordere. Om ikke jeg tar helt feil, kan det rett og slett hende at jeg har et liggende foran meg her. Det ligner i hvert fall¿
Frode Tellevik blogg Blogg
De sa så, KLM også, da de herjet på radioen i min ungdom: "Er det ikke ligningssjefen som sitter der borte?", "N ei, jeg tror ikke det¿", "Han ligner i hvert fall."
Grunnen til at de skor seg så godt, er åpenbar. Et vintervedlikehold som ikke svarer til forventningene. Også her dukker det opp et mønster. Etter at vintervedlikeholdet ble satt ut på anbud, forteller de fleste transportører om en nedgang i kvaliteten "Kompetansen har blitt borte fordi de ikke får betalt nok til å holde på de erfarne mannskapene", hevder noen. Alt handler om penger. På vinterveiene holder vi på å spare oss fattige. Jeg møtte en dansk yrkessjåfør da jeg var der nord. En uke etter at kollegaen hans mistet livet i en utforkjøring, satt jeg på med ham forbi ulykkesstedet."Strøbilen kommer alltid etter at det har skjedd en ulykke", sa han. Så også etter denne ulykken. Er det et mønster her også?
Vi opplever relativt ofte at så er tilfelle. Etter en alvorlig ulykke, går det ikke så lang tid før en strøbil passerer stedet. Hvordan er det å sitte bak rattet på den strøbilen da? Jeg håper vedkommende er kommandert ut og ikke selv har tatt vurderingen om og ikke strø i forkant av ulykken. Men bevares, alle de gangene de strør og dermed hindrer en ulykke, får vi aldri vite om. Uansett strøs det en gang for lite når ulykken først skjer. Og man treffer alltid på noen som har ringt og varslet om forholdene i forkant, og som er fulle av frustrasjon fordi ingen gjorde noe og et menneskeliv gikk tapt.
Jeg beklager å måtte si det, men vegvesenets friksjonsmåling stoler jeg ikke på lenger. Da må de i så fall stille måleren inn etter sundt folkevett og ikke matematiske utregninger som vi ikke forstår. Det jeg forstår, er at jeg går på trynet når det blir glatt nok, eller jeg seiler av gårde med bilen min. Da hjelper det lite at en friksjonsmåler har en dårlig dag og skal krangle med meg om det er glatt eller ikke. Når ti yrkessjåfører ringer 175 og sier det er glatt, så er det glatt. Når myndighetene velger å måle friksjonen i stedet for å strø, bare for å komme til at det ikke er glatt nok, så holder ikke det for meg. Da er det bare dekkmønster som redder dagen for yrkessjåførene. Og piggene, selvsagt. Sistnevnte skal nå ut, ettersom de kontoransatte i vegdirektoratet har funnet ut at det er riktig. Jeg håper de tar telefonen den dagen en fullastet tankbil med bensin glir av veien i Lofoten. Jeg har allerede skrevet ned spørsmålene. Jeg har sett en del krim på tv, så det kommer til å handle mye om mønster i min journalistiske etterforskning hvis den dagen kommer. Ikke dekkmønster, men statens undergraving av sikker fremkommelighet for yrkestransporten i nord. For det er et mønster her. Jeg kommer ikke til å gi meg før de ansvarlige mønstrer av.