Derfor mislykkes Volvo i Kina
Volvos satsning på produksjon av lastebiler i Kina satte igang ved begynnelsen av 90-tallet. Da det ble klart til produksjonsstart, gikk det bare ett år før man måtte stanse produksjonen sommeren 2004.
Årsaken var at den kinesiske staten senket høyest tillatt lastebilvekt og akseltrykk slik at en fullastet Volvo ble for tung for reglene. Kun et par hundre lastebiler ble laget.
Nå tar en doktoravhandling fra universitetet i Linköping for seg hele Kina-prosjektet. Det er Åsa Käfling som står bak avhandlingen og hun mener Volvo tok alt for mye som god fisk under prosjektet. - Volvo lyttet til alt som ble sagt i Kina under etableringen, men satte aldri spørsmålstegn ved om det som ble sagt, virkelig skulle hende, sier hun. Käfling snakker kinesisk og fulgte hele saken både på hovedkontoret i Peking og i fabrikken i Jinan. Hun er svært kritisk til nordiske bedrifters optimisme i Kina.
Og det er nok ikke uten grunn.
Tungt skrev for kort tid siden om MAN som vant over en Kina-kopiert buss , og på flere messer som både AnleggsMagasinet og TransportMagasinet har besøkt, dukker Kina-kopiene stadig mer åpenlyst opp.
Slik gikk det med Volvo i Kina også. Volvos kinesiske partnser, China National Heavy Duty Truck, hadde stor glede av samarbeidet. Med Volvos egen drahjelp i form av teknikk, kunnskap og verktøy, skapte de Volvo-kopien Ho Wo, som på kinesisk klinger som Volvo.
Ho Wo ble en bestselger i Kina og overgikk etter noen måneder Volvos egne salgsmål. Også i Iran tok Ho Wo markedsandeler fra Volvo. Da hjelper det lite at Volvo har en liten eierinteresse i selskapet.