Kvinnelig sjåfør Trailermyggen

Bakgrunnen for at hun tok kontakt med oss i tungt-redaksjonen, var noe tung å fordøye da vi leste mailen fra henne.

Mobbing, sladder og hets preger hverdagen. Selv etter en voldsom ulykke for snart et år siden, fortsatte de negative meldingene å komme. Hun er naturlig nok fortvilet og oppgitt, men er fast bestemt på å fortsette. Lastebilen er livet hennes.

- Jeg er så lei av alt snakket og ryktene. Før kjørte jeg lokalt, men i et forsøk på å komme meg vekk fra alt snakket, begynte jeg å kjøre langt, forteller hun.

I tillegg til minnene fra ulykken i fjor, må Monica også slite med det hun kaller dårlige kolleger. - Ikke de jeg kjører fast sammen med, men de som ikke kjenner meg. Har jeg parkert en plass for kvelden og en kjenning står på samme sted, så går ryktene. Det tar aldri lang tid før ryktene når meg også. Alle er jo sikre på at jeg ikke kan sitte noen timer å prate med en kollega uten at det skjer noe mer. Det syns jeg er utrolig slitsomt, sukker hun. - Spesielt siden jeg liker denne jobben så godt som jeg gjør. Kutt ut drittsnakket og fei for egen dør, er hennes klare oppfordring til "kollegene". - Fordi om jeg prater med mange mannlige sjåfører, betyr ikke det at alle blir med meg hjem.

Hun har tenkt på om det har med sjalusi å gjøre. At hun bruker penger og steller bilene hun kjører, så de nesten har det bedre enn ungene hennes.

Hun er likevel rimelig klar på at om noen prøver å få henne vekk fra veien, så jobber de forgjeves. Trailermyggen er kommet for å bli.

Hun vet hun gjør en akkurat likegod jobb som de fleste andre. Den ekstra belastningen skapes av dårlige kolleger. Kanskje er det noen der ute som skylder henne en unnskyldning? Hva dette egentlig handler om, er ikke så lett å si, men det er trist å høre på. Er det virkelig noen der ute som fortsatt ikke ønsker jenter i denne bransjen? I så fall vil vi gjerne høre argumentene¿