?Et beslag av førerkortet er altså en midlertidig avgjørelse, frem til hovedsaken er avgjort. Hovedsaken kan tenkes avgjort ved et forelegg som vedtas, eller at det må avholdes hovedforhandling, altså en rettssak, som leder frem til en fellende dom.

Det skal således ikke skje noe rutinemessig beslag av førerkort fra politiet sin side. Det skal i hver sak vurderes konkret om det forligger skjellig grunn til å mistenke vedkommende for et brudd som tilsier et senere tap av føreretten. Skjellig grunn betyr at det skal være mer sannsynlig at man har foretatt et brudd som tilsier et tap av førerretten, enn at man ikke har begått et slikt brudd. Med andre ord er det nok med sannsynlighetsovervekt (51 %) for å beslaglegge et førerkort midlertidig. Dette beviskravet er mindre enn ved selve hovedsaken/straffesaken. Der skal det være overveiende sannsynlig, altså nesten sikkert, at man har begått en overtredelse som kan lede til tap av føreretten. I en sak jeg hadde nylig om en hastighetsoverskridelse, var det et tema hvorvidt det var skjellig grunn til å mistenke vedkommende for en hastighetsoverskridelse som senere ville lede til tap av føreretten. Vedkommende ble målt til 143 km/t i en 100 km/t sone. Tap av førerretten starter da ved 141 km/t.

Vedkommende ble hastighetsmålt via gjennomsnittsfartsmåling, altså at politiet måler den tiden det tar å tilbakeligge en gitt strekning. Hastigheten fremkommer da ved å dele strekningen på den tiden som ble brukt på å tilbakelegge avstanden.

Problemet i denne saken var at politiet foretok en såkalt dør-til- dør gjennomsnittsfartsmåling på to kjøretøy samtidig, hvor min klient kom som bil nummer to. Da sakens dokumenter blant annet ikke sa noe om avstanden mellom de to kjøretøyene som ble målt, om denne var konstant, økende eller minkende, uttalte tingretten blant annet: Det er ikke mer sannsynlig at siktede kjørte i 143 km/t enn at han ikke gjorde dette. For å beslaglegge et førerkort må skjellig grunn til mistanke foreligge for et straffbart forhold som kan medføre tap av retten til å føre førerkortpliktig motorvogn. For at førerkortet skal kunne beslaglegges i 100 km/t sone, må siktede ha kjørt i minst 141 km/t. ¿.Sammenholdt med siktedes forklaring om at han kjørte saktere enn Passaten, hefter det stor grad av usikkerhet vedrørende den faktiske hastigheten. ¿ Slik bevisene foreligger på nåværende tidspunkt finner ikke retten at det foreligger skjellig grunn til mistanke. Spørsmålet om tap av føreretten og førerkortbeslag, må utstå til straffesaken hvor dette kan bli belyst ved full bevisføring.

Det understreks at i et rettsmøte om førerkortbeslag møter ikke aktor, og det føres heller ikke vitner. Dommeren må derfor fatte avgjørelsen basert på sakens dokumenter, forklaringen fra siktede, og eventuelt fra forsvarerens innlegg dersom siktede har kontaktet advokat.

Selv om det skulle forligge skjellig grunn til å mistenke noen for et straffbart forhold som senere kan tilsi tap av førerretten, må ikke resultatet bli et førerkortbeslag. Selv ved skjellig grunn til mistanke, skal et førerkortbeslag ikke fremstå som et uforholdsmessig inngrep overfor vedkommende. Under denne forholdsmessighetsvurderingen som retten må foreta, kan det blant annet tas hensyn til ting som sykdom hos siktede eller nærmeste familie, ekstra behov for førerkortet utover arbeid, mulig bevistvil, sannsynlig utfall av hovedsaken, med mer.

Dersom man ikke samtykker til førerkortbeslag må spørsmålet om beslaget oversendes til retten innenfor tre uker. Man vil der få avjort om det foreligger skjellig grunn til mistanke, og om det er spesielle hensyn i saken som uansett ikke tilser et førerkortbeslag.