- Regjeringen har vilje til å satse på samferdsel, men det går fortsatt sakte. Bare 2 % av behovet for midtdeler på høytrafikkerte hovedveier og breddeutvidelse på de lavtrafikkerte hovedveiene vil dekkes neste år. Tempoet må øke betraktelig for at veisatsingen skal bringes på nivå med behovene over hele landet, sier Vilrid Femoen i Opplysningsrådet for Veitrafikken. Hun sender tungt.no en pressemelding der hun tar for seg en rekke forhold i budsjettet. Vi gjengir pressemeldingen i sin helhet.

Bevilgningene til samferdsel øker, men ikke i takt med behovene

Bevilgningene over statsbudsjettet til samferdsel har hatt en gjennomsnittlig årlig realvekst fra 2001-2009 på 3,6 %. Til tross for denne økningen, har bevilgningene til samferdsel ikke fulgt opp den ekstraordinære kostnadsveksten i anleggssektoren eller behovene for å oppgradere infrastrukturen i tråd med befolknings- og trafikkvekst. Ser man på den siste regjeringsperioden, fra 2005-2009 er realveksten til samferdsel på 5,2 % årlig. Denne veksten må ses i lys av tiltakspakken fra januar 2009, som innebar en ekstrabevilgning til vei og jernbane på vel 3,5 mrd kroner. Sammenlignet med alle politikkområder i perioden 2005-2009 har det vært en særlig vekst i utgiftene til kirke- og kulturformål, miljøvern og fornybar energi og til samferdsel. Dette vitner om en politisk vilje til å satse på samferdsel som er helt nødvendig for å øke fornyelsestempoet i veisektoren til et forsvarlig nivå. Økningen i handlingsregelen skulle imidlertid opprinnelig gå til vekstfremmende investeringer som samferdsel og forskning. Ut fra den kraftige økningen i bruken av oljepenger burde det forventes et høyere investeringsnivå i samferdsel.

Breddeutvidelse på smale stamveier: 2 % av behovet dekkes i 2010

1240 kilometer av riksveiene er så smale at de mangler gul midtstripe. Regjeringen vil i 2010 utbedre 22 km av riksveiene slik at de får gul midtstripe. Dette utgjør 1,77 % av riksveier med behov for breddeutvidelse. Med denne utbedringstakten vil det ta 56 år før alle smale riksveier får gul midtstripe.

Midtrekkverk: 2 % av behovet dekkes i 2010

Bygging av midtrekkverk på to- og trefelts høytrafikkerte veier gir i gjennomsnitt rundt 80 % reduksjon i antall drepte og rundt 45 % reduksjon i antall hardt skadde på disse strekningene. Tidligere beregninger har vist at det er behov for midtrekkverk på om lag 500 km høytrafikkerte veier. Regjeringens mål er å bygge 84 km midtrekkverk i hele NTP-perioden fra 2010-2014, og neste år skal det bygges 9 km midtrekkverk. Legger man til grunn at behovet fortsatt er 500 km, vil det med dagens utbedringstakt ta 56 år før det er midtrekkverk alle steder fagetaten mener det er behov.

Dårlige veidekker: 7 % av behovet for ny asfalt dekkes i 2010

I 2008 var andelen av riksveinettet med dårlig eller svært dårlig dekketilstand på 42 %. Dette utgjør 11 400 km av dagens riksveinett. Andelen økte med ca 1120 km fra 2007 til 2008. Regjeringen mener innsatsen i 2009 vil kunne ta igjen noe av det forsømte vedlikeholdet. Det er bevilget 520 millioner kroner til vedlikehold av veidekkene, og regjeringen regner det vil gi om lag 800 km ny asfalt. Ut fra forventningen om at 800 km får ny asfalt i år, vil neste års innsats innebære at 7,5 % av riksveinettet med dårlig eller svært dårlig dekketilstand blir utbedret. Det vil med dette innsatsnivået ta 13 år før de riksveiene som trenger ny asfalt har fått det. I mellomtiden vil veidekket forfalle andre steder. Hvor mye fylkeskommunene vil bruke for å ta igjen etterslepet er usikkert.

Drift og vedlikehold:

Kostnadsveksten i funksjonskontraktene er neppe dekket inn

Kostnadsveksten i de nye funksjonskontraktene har vært svært kraftig i 2008 (41 %) og 2009 (44 %). Dette gir store kostnadsutslag også for neste år. Det bevilges 4,1 mrd til drift og vedlikehold av riksveinettet. Dette skal ifølge regjeringen være en økning på 327 millioner kr, eller 8,7 % i forhold til justert saldert 2009-budsjett. Basert på de foregående års prisvekst, er økningen i bevilgningene neppe tilstrekkelig for å korrigere for prisstigningen i de nye funksjonskontraktene. Dermed vil dette kunne gå ut over vedlikeholdsinnsatsen.

Stamveiene: Investeringsprogrammet mangler nesten 1 mrd

Det bevilges 5,1 mrd kroner til riksveiinvesteringer. Dette er 1 milliard for lite i forhold til Nasjonal transportplan 2010-2019. Erfaringer har vist at det er vanskelig å ta igjen et bevilgningsgap i senere år. Vi frykter derfor at investeringsprogrammet for stamveiene ikke vil bli gjennomført 100 % i løpet av 4-årsperioden for Nasjonal transportplan. Dette er svært beklagelig, da disse investeringene er påkrevd ut fra dagens trafikkmengde og krav til fremkommelighet, trafikksikkerhet og miljøhensyn. Dermed vil bevilgningsgapet redusere oppnåelsen av de overordnede transportpolitiske målene.

12 km ny firefelts vei reduserer reisetiden med halvannet minutt

En sentral måleindikator i Nasjonal transportplan 2010-2019 er at reisetiden i og mellom regioner skal reduseres i perioden. I 2010 skal det stå klart 12 km ny firefelts vei. Hvis vi forutsetter at den nye motorveien gir en økning i reisehastigheten fra landsgjennomsnittet på 68 km/t til 80 km/t, vil dette gi en økning på 12 km/t på 12 kilometer. Det gir en reduksjon i reisetiden på halvannet minutt.

Fergetilbudet: De nasjonale fergemålene på vent

I Nasjonal transportplan 2010-2019 ble nasjonale mål for kvaliteten på fergedriften fastsatt. Målene omhandler regularitet og kapasitet på fergeavgangene, og det er fastsatt fergedriften skal legges opp slik at 98 % av trafikantene skal kunne komme med på ønsket avgang.

Regjeringen øker bevilgningene til kjøp av riksveifergetjenester med 3,3 %, som er litt over inflasjonsnivået. Det legges opp til å videreføre det samme rutetilbudet i 2010 som i år. Dermed vil det fortsatt være betydelige sesongmessige utfordringer på en rekke fergesamband, og de nasjonale fergemålene vil ikke kunne nås.

Regjeringen legger nå opp til at de nye standardkravene skal innføres gradvis og i takt med fornyelsene av kontraktene for fergesambandene. For å nå disse kravene må fergekapasiteten økes og flere avganger settes inn, spesielt i takt med sesongsvingningene og sommertrafikken.

Regionreformen bekymrer

Regjeringen legger inn 1,75 milliarder kroner til investeringer i 2010 til de riksveiene som fylkene overtar fra 1. januar. Investeringsmidlene er fordelt på grunnlag av veistandard, veilengde, befolkning og bindinger i prosjekter.

Til drift og vedlikehold legger regjeringen inn 2,54 mrd kroner til de nye fylkesveiene. Det er ikke angitt hvor stor andel som vil gå til henholdsvis drift og vedlikehold. Dersom det antas en 60/40 fordeling, hvor mesteparten går til drifting av veiene, vil 1 mrd gå til vedlikehold. Det er estimert et vedlikeholdsforfall på om lag 10 milliarder kroner. Dermed vil det gå over 10 år før det forsømte vedlikeholdet er à jour.

Regjeringens politikk knyttet til fylkesveiene er problematisk av flere grunner:

Det følger ikke nok midler til fylkeskommunene for å håndtere investeringsbehovet og vedlikeholdsetterslepet. Investeringsbehovet ble i 2006 estimert til om lag 230 mrd kroner, og det forsømte vedlikeholdet er i størrelsesorden 10 mrd kroner. Midlene er en del av rammeoverføringene til fylkeskommunene. Det betyr at fylkeskommunene kan velge å bruke pengene til andre fylkeskommunale oppgaver. Det følger ikke statlige føringer eller standardkrav som definerer kvaliteten på det fylkeskommunale veinettet. Oppfølgingen av fylkeskommunenes forvaltning av fylkesveiene er ikke fastsatt, verken når det gjelder tilsynet med drift og vedlikehold, trafikksikkerheten eller geometrisk standard. Dette til sammen gjør OFV bekymret for veikvaliteten på fylkesveiene i fremtiden. I lys av Riksrevisjonens rapport om drift og vedlikehold av riksveinettet, bør det forventes at statlige føringer for fylkeskommunal veiforvaltning kommer på plass så raskt som mulig.