Evighetsmaskinen
143'en fra Sykkylven er det mange som har minner til. Undertegnede inkludert. Den er såpass spesiell at svært mange husker denne bilen fra midt på 90-tallet.
Ståle treffer stadig folk som kommer bort og sier de husker denne bilen. På Sande i Sunnfjord passerte han hver tirsdag kveld, midt i fotballtreningen. Da var det pause mens alle sto ved gjerdet for å se den flotte skyssen. Nylig kom en av guttene bort til Ståle og hilste på da han sto i Førde og losset. Gutten kjørte nå for Kårstad og husket igjen bilen fra fotballtreningene, men nå var han blitt en voksen mann på 26. Han satt og mimret inne i bilen hele tiden mens Ståle losset.
Da Ståle bestilte bilen, ba han om Streamline med flatt tak. Han hadde en plan, til Scanias store fortvilelse. Planen innebar nemlig en Volvo-topp.
- Men så fikk jeg se en av bilene til Bjørn Skåtun, disse svarte Bromle-bilene. Vi møttes og avtalte at han skulle bygge på toppen på denne bilen, med busstakluke og det hele.
Sengen er plassert oppe på originaltaket, slik at køya bak setene får stå i fred.
- Jeg har trukket opp hele hytta selv. Fikk skumplater på Ekornes og knappene fra en annen fabrikk. 2500 i tallet. Stoffet og lampettene kjøpte jeg hos Engebakken.
Den utvendige utsmykningen står Glenn Andersen for. Han fikk frie tøyler, og jeg syns resultatet ble bra. Motivene er her fra Sykkylven og jeg har til og med fått med huset til Scania-selger Kåre Welle på ene siden.
Sikkert en mager trøst for Scania. Ettermarkedet på denne bilen har vært heller labert. Men reklameverdien stiger for hver dag som går.
Denne bilen er snart bevaringsverdig. Kanskje Scania burde kjøpe den tilbake?