Karrieren startet med noen år hos Bjarne Øverland i Molde. Det var her Harald tok "læretiden" sin.

- Jeg var med og kjørte til Oslo med fisk om natta, 17 år og uten førerkort. Den gang het det annenpilot.

Jeg hoppet på bilene her i Åndalsnes og sjåføren stusset ikke på å legge seg til å sove, mens jeg overtok rattet nedover til Oslo. Jeg fikk kjøre når det var mørkt.

Mellom Åndalsnes og Dombås hadde han veien for seg selv. Møtte kanskje et par biler, men forholdene for øvelseskjøring var glimrende for en 17. åring. Sertifikatet kom da også på plass da alderen var der. Karrieren var spikret.

- Jeg har alltid gått på løsfart og kjørt der det var behov. Jeg trives best med det. Kjører du rute må du følge med på klokka hele tiden, det slipper jeg. I morgen er jeg tom etter å ha losset ost på pizzafabrikken på Stranda og hvor jeg skal etter det aner jeg ikke. Blir nok Stavanger eller Oslo, tror han.

Romsdalingen legger ikke skjul på at han liker å se nye steder og treffe nye folk. Det er ikke mange fjordarmer i landet han ikke har sett. Nord-Norge er fint, syns han. Da går det noen dager før han er nede igjen.

- Mehamn har jeg ikke vært i enda. Jeg skulle dit, men været var så elendig at da vi sto på Tana Bru, bestemte sjefen at han heller sendte en dansk kollega oppover. Det var storm og veien var stengt, så dansken brukte fire døgn dit.

Harald Sødahl våkner fortsatt om morgenen med bilnøklene i hånda. Og hadde han vært ungdom i dag hadde han valgt samme jobben igjen.

Han har kjøpt hytte, båt og har barnebarn å dulle med, så han frykter ikke dagen da han parkerer for siste gang. Det er vel heller vi som skal frykte den dagen.

Snart har han slitt ut 14 vogntog hos Veøy og han har passert åtte millioner kjørte kilometer for lengst. Hvem skal fortelle oss om tiden som var når slike som Harald losser for siste gang?