Hva gjør myndighetene?
Vi kunne tidligere i vinter fortelle om sjåføren som fikk kjøreforbud på grunn av et ekstrabord oppe på dashbordet. I den saken tok vi kontakt med Vegdirektoratet for å få en avklaring om hva reglene sier. Den henvendelsen ble gjort via e-post den 8. januar. Til tross for at det nå har gått snart to måneder har vi ennå ikke hørt et pip fra den kanten! Har ikke offentlige myndigheter en svarplikt?
Vi har også blitt tipset om et par andre "grove" feil avdekket av kontrollører fra Statens vegvesen. Et vogntog fra Firda Billag fikk mangellapp fordi to markeringslys øverst bak på skapet stod noen centimeter for nær hverandre i forhold til regelverket. Videre har vi snakket med en sjåfør på en tankbil som fikk snakket seg fra en mangellapp på Magnor, etter at kontrolløren avdekket at han hadde parklys i to tusenmetere på taket. Etter å ha lovet å besøke nærmeste verksted for å utbedre feilen snarest, slapp han mangellapp.
Hva er feil?
I en artikkel i bladet YrkesBil fortelles det at 10 av 90 kontrollerte tyngre kjøretøy fikk kjøreforbud i en tungbilkontroll på Minnesund nylig. Grunnen var manglende kjettinger. Av disse var halvparten norske. Dessverre framgår det ikke hvorvidt de var fullstendig kjettingløse, eller bare manglet en av kjettingene de skulle hatt med. Hvis en norsk bil for eksempel mangler en styrekjetting, mener vi det ikke kan sammenlignes med en europeisk bil som har hjemmelagde kjettinger eller ingen i det hele tatt. I samme artikkel står det videre at det ble utstedt syv tekniske kontrollsedler. Heller ikke her framgår det hvor grove mangler som ble avdekket. Var det snakk om parklyspærer i tusenmetere, eller grovere feil? At opplysningene om hva som faktisk er feil ved kontrollerte lastebiler er mangelfulle, er dessverre mer regelen enn unntaket når vi leser om slike kontroller. Hvorfor spør ikke journalistene mer inngående om dette, i stedet for å ta til takke med overfladiske svar?
Tillatelse
Tidligere i vinter fortalte vi om estlenderen som måtte være sin egen mekaniker, etter å ha fått kjøreforbud med et livsfarlig vogntog. Her om dagen kom meldingen om en rumener som effektivt stengte en vei i Sogn og Fjordane med sitt vogntog. Sistnevnte hadde hjemmelagde kjettinger(!) på drivhjulene, og nesten ikke penger i lomma. I følge Sunnmørsposten ville han ikke ha bergning fordi han ikke hadde penger, og kom til å miste jobben hvis han fikk bergningsutgifter på 8000 kroner. Euro tilsvarende 700 norske kroner, var det sjåføren hadde for å klare seg hjem til Romania. Klarer han det for denne summen er han litt av en tryllekunstner. Bak rumeneren havnet en tysker i grøfta med et annet vogntog. Begge kjørte på en vei som ikke akkurat er egnet for vogntog, i hvert fall ikke europeiske vogntog. Årsaken er trolig at de velger denne veien for å unngå fergeutgifter.
Ikke før hadde vi fått inn denne meldingen, før det rant inn med tips om utenlandske vogntog som sperret veier både her og der. I et tilfelle i bakken opp fra Seljestadtunnelen, på E134, fikk en utenlandsk sjåfør politiets og vegvesenets velsignelse(!) til å stå i kjørebanen med et mørklagt vogntog, natta over, fordi det var for dyrt med bergning! Alt som varslet de øvrige trafikkantene var en nedsnødd varseltrekant. Tror ikke dette hadde vært greit hvis det gjaldt en norsk bil.
Flest mulige
Sett i lys av de nesten daglige nyhetsoppslagene om dårlig skodde utenlandske vogntog som skaper kaos, farlige situasjoner og skjev konkurranse, synes vi det er helt utrolig at kontrollmyndighetene bruker tid og ressurser på filleting. Hva har avstanden mellom markeringslys, parklyspærer i tusenmetere, eller bord (som etter hva vi vet er lovlige) montert på dashbordet, med trafikksikkerhet å gjøre. Absolutt ingenting!
I den nevnte artikkelen i YrkesBil uttaler overingeniør Torodd Jansen fra Statens Vegvesen Region Øst, at deres oppgave er å kontrollere flest mulige kjøretøyer og at de ikke skiller på hvor bilene er registret. Da er det kanskje ikke så rart at dårlig skodde utlendinger kommer seg både langt vest og nord i dette landet, uten å bli luket ut. Hvorfor kan ikke vegvesenet gjøre som tollvesenet? De er først og fremst ute etter de grove bruddene når de har kontroll, ikke "fru Hansen" som har med en flaske vin for mye.
Manglende betalingsevne hos en del av de utenlandske sjåførene er et annet problem. Vi vet om flere bergingsfirmaer som nekter å berge en del av disse, med mindre politiet garanterer oppgjør.
Strengere
Hva kan så gjøres med disse problemene? Etter vår mening må det ikke så mye til, men det må tenkes i andre baner. På grenseovergangene, først og fremst på Svinesund der hovedtyngden av trafikk i i landet er, må det settes inn større resurser til kontrollvirksomhet. Den øverste ledelsen for vegvesenet må komme på banen og sørge for at kontrollørene setter fokuset på de viktige tingene, og ikke bruker tid og ressurser på flisespikkeri. Hvorfor skal egentlig Statens vegvesen ta seg av alt dette? Kan man ikke knytte til seg andre som for eksempel får jobben med å kontrollere at alle har med seg kjettinger, med hovedfokus på de bilene som kommer fra land vi vet har problemer på norsk vinterføre? Dette kan utføres av innleide vaktselskaper, eller "sesongarbeidere" som øremerkes til slikt i vinterhalvåret.
Og når det gjelder penger så må det inn et krav om et minimumsbeløp som sikrer at man kan gjøre opp for seg mens man ferdes på norske veier. Har man ikke betalingsevne til bompasseringer, ferger, bergingshjelp eller annet, er man prisgitt andre som kan hjelpe en, og bør derfor ikke slippe inn over grensa.
Slik det er i dag er konkurransen alt annet enn lik. Se bare på tilfellet der Staten ettergir bomgebyrer for 30 millioner til utlendinger som ikke gjør opp for seg. Hvorfor skal norske transportører måtte betale i dyre dommer for dette, mens mange av de utenlandske de konkurrerer med slipper? Det er på høy tid at myndighetene gjør noe med galskapen!
Foto: Knut Arne Aarset, Sunnmørsposten.