2

Bilder

Renault Magnum Kai Engebråten

For noen år siden hadde vi i TransportMagasinet en serie med artikler vi kalte "Etter noen mil". Der intervjuet vi bileiere og sjåfører som hadde hatt lastebilen en stund og fått kjørt på den en del mil. Målet var å finne ut hvordan bilen faktisk fungerte. Var det mye feil? Hva likte man og hva likte man ikke? Og så videre, og så videre. En sak er jo hvordan en splitter ny lastebil oppleves, en ganske annen sak er erfaringene etter nettopp noen mil. Flere har etterlyst denne artikkelserien, og vi har derfor bestemt at vi setter i gang med en ny "Etter noen mil".

Først ut er en Renault Magnum tilhørende Sigvartsen Transport AS i Sarpsborg. Bilen går stort sett i transport for Bring. Når dette leses har bilen akkurat fylt ett år og rukket å rulle 143.000 km på dette året. Tralla fra Ekeri har "hengt" med et halvt år lengre. Vi tok en prat med bilens faste sjåfør Kai Engebråten (50), før han skulle legge ut på en ny tur til Bergen i sin grønne Magnum.

Lang fartstid

Kai har kjørt lastebil så å si i hele sitt yrkesaktive liv. Det hele startet opp med at han var hjelpemann som 19-åring, derfra var ikke veien langt til lastebilrattet, for å si det slik.

- Jeg har snart kjørt i 33 år og stortrives fortsatt. Mesteparten av tiden har jeg kjørt i Kingsrød-systemet, stort sett på Sverige, men for snart tre år siden byttet jeg jobb og begynte her. Inntil finanskrisa slo til kjørte jeg Østfold - Malmø fast med gods fra Loyds Industrier til Toyota. Knallfin kjøring med bare lette lass, men så fikk jo bilindustrien seg en knekk og jeg ble satt inn på annen kjøring. Nå går det stort sett i transport mellom Østfold og Bergen, og Østfold og Stavanger. Kjører mye for Mega Flis, så nå er lassa tunge, forteller Kai til Tungt.

At transporten ligger i blodet er helt sikkert. Kais sønn har vært med pappa siden han var en neve stor. I dag kjører sønnen for Kingsrød Transport.

Hvorfor Magnum

- Hvorfor ble det Magnum, Kai?

- Jeg kjørte en Volvo FH, så ble det på tide å få ny bil. Sjefen min ga meg muligheten til å velge. Jeg hadde egentlig tenkt på en Scania, men så fikk jeg se noen bilder av den nye Magnumen. Jeg likte det jeg så, dessuten har vi flere Renault i stallen, så merket var jo ikke helt ukjent for meg. Videre har Renault en kjempemann i selgeren Svein Nilsen her i Sarpsborg, og verkstedet vi bruker, Kingsrød Lastebil Senter AS, er merkeverksted for Renault. Der har de dessuten en flink mann på delelageret. Han heter Morten Gjerløw, en kar som er utrolig dyktig. Jeg hadde nok ikke gått for Renault uten å ha ham med på laget. Summen av alt dette gjorde at jeg ville ha Magnum, sier Kai.

På de 143.000 kilometerne Kai har kjørt Magnumen har det ikke vært noen tekniske problemer. Bilen er rett og slett "gørbra", for å sitere Kai, men det betyr ikke at han er fornøyd med alt.

- Denne bilen har jo masse Volvo-komponenter. Motoren er den samme 13-literen som sitter i FH, mens det automatiserte gearsystemet i bunn og grunne er en Volvo I-Shift. Derfor ble jeg overrasket over at det var mye motorstøy i førerhuset. Har jo kjørt Volvo i mange år og der opplevde jeg ikke motorstøy som sjenerende. Jeg klaget på isoleringen ganske tidlig. Selgeren prøvde å løse det så godt han kunne, men når det ble veldig kaldt i vinter opplevde jeg at det ble kaldt inne i førerhuset også. Nå har Renault tatt grep og bilen har blitt skikkelig etterisolert, en jobb som for øvrig er utført hos Kingsrød. Nå er støyen merkbart lavere, og jeg har ikke noen kuldeproblemer lenger, men fortsatt er det ikke like stille her som i en Volvo. Om dette bare har vært et problem på min bil, eller om det gjelder flere vet jeg ikke, forklarer han.

Ris og ros

Kai er egentlig strålende fornøyd med bilvalget. Han framhever kjøreegenskapene som meget gode. Bilen er retningsstabil som bare det, og framkommeligheten på vinterføre er helt topp.

- Ellers er jo dette en flott bil å bo i. Ok, innsteget til hytta er som det er, men innvendig i hytta er jeg meget fornøyd. Masse skapplass, flatt gulv og smarte løsninger. "Flyhylla" oppunder taket bak har jeg blitt velig glad i. Kjøleskapet fungerer også bra, selv om det kunne vært høyere slik at flasker og melkekartonger kunne stått rett opp og ned. Over kjøleskapet er det et uttrekkbart bord med masse smårom, som jeg også setter pris på. Garderobeskapet med varmeslynge er supert til å tørke våte klær. Derimot hadde jeg ønsket meg en bredere køye, sier Kai.

Av andre ønsker er et ratt med flere justeringsmuligheter enn Magnum har, men Kai fremhever gode seter og meget god oversikt fra førerplassen som positivt. Derimot er han litt kritisk til den kraftige kanten mellom sideruta og vinduet over. Kanten havner i vidvinkelspeilene på begge sider, noe som går ut over oversikten i disse.

- Nå har jeg lagt opp egne manometre på luftfjæringa får å få en oversikt over aksellasten. Dette er utstyr som andre produsenter har i informasjonsdisplayet, men ikke Renault, forklarer han.

- Hvordan er forbruket?

- Jeg kan ikke skjønne annet enn at det er meget akseptabelt. Kjører stort sett 50 tonn hele tiden, og snittforbruket på en Bergenstur er 4,7 liter pr. mil. Dette, kombinert med lange serviceintervaller og ingen tekniske problemer, gjør at jeg tror dette er en økonomisk bil å eie. Vel og merke hvis den fortsetter uten for mange problemer i framtiden, sier han.

Hjertesukk

Når det gjelder den treakslede tralla fra Ekeri, har Kai ingen negative bemerkninger. "Det er jo Rolls-Royce", er kommentaren.

Kai vil gjerne ta med et lite hjertesukk til slutt.

- Hvorfor er "alt" på en lastebil ekstrautstyr? Kjøper man seg en personbil til en million er alt mellom himmel og jord standard, mens på en dyr lastebil må man betale i dyre dommer for slikt utstyr, og vi skal jo tross alt bo i bilen. Ta bare dette med en TV. Mange personbiler i dag kommer med slikt utstyr, med flatskjermer og DVD-spillere, mens dette leveres ikke som standard til en lastebil. Jeg er sikker på at den første produsenten som innfører dette som standard kommer til å få mange fornøyde kunder, avslutter Kai Engebråten, før han entrer sin grønne Magnum for nok en Bergenstur. En Magnum han for øvrig er veldig godt fornøyd med.