Kjetil kjører en vakt som går fra klokka 10 om formiddagen til klokka 18 på kvelden, hver dag. I tillegg blir det en hel del overtid, ikke minst i høysesongene.

- Jeg må si jeg reagerte da veilederen på ungdomsskolen frarådet meg å ta utdannelse innen transportfaget. Han mente jeg hadde for gode karakterer og måtte velge allmennfag på videregående. Men jeg var fast bestemt på hva jeg ville drive med. Første året gikk jeg på Eidsvoll videregående skole, så ble det transportfaglinja på Hønefoss etterpå.

Deretter fikk jeg lærlingeplass i Statens Vegvesen som så ble Mesta. Etter endt læretid jobbet jeg med autotransport, både på biltransporter som kjørte for Autolink, og transport av rullende chassiser. Deretter jobbet jeg en tid hos Ruuds Transport i Odalen, forteller Kjetil.

Etter hvert ble det tid for å etablere seg med dame og hus. Kjetil så seg om etter en sjåførjobb som gjorde at arbeidsdagen ble litt mer forutsigbar. Da Furuseth trengte ny sjåfør, søkte han på jobben og fikk den. Nå har han jobbet der i drøye fire år og stortrives.

Stortrives

Kjetil kjører en vakt som går fra klokka 10 om formiddagen til klokka 18 på kvelden, hver dag. I tillegg blir det en hel del overtid, ikke minst i høysesongene.

-Her har jeg det som plomma i egget. Det er veldig ordna forhold her og lønna er meget god, sett i forhold til mange andre sjåførjobber. Jeg går på samme tarifflønn som slakteriarbeiderne. Jeg har skifttillegg og ekstra betalt hvis jeg må jobe før klokka 6 om morgenen og etter klokka ti om kvelden. I tillegg har jeg utbetalt matpenger, og på jobben har vi en kantine som serverer varmmat hver dag til selvkostpris. Jeg tror ikke det er så mange sjåfører her i landet som har det så godt som vi har det her, sier han til tungt.no.

Kjetils "øyensten" er en Mercedes-Benz Actros 2548 6x2 med Megaspace-hytte. Bilen fikk han i 2009, men den er egentlig en overligger så årsmodellen er 2008. Uansett ser bilen fortsatt ut som om den er ny. Ikke så rart med tanke på at Kjetil steller den som om han eide den selv.

-Jeg vasker bil og trailer hver torsdag, bruker vel 2 ½ time hver gang. I tillegg har jeg kostet på innredningen for egne penger. Ikke så voldsomme greier, riktignok, men jeg synes det ble fint, forteller han.

Utvendig har han også gjort litt for å forfine bilen, men heller ikke her har han gjort noe ekstremt. Blanke felger, lakkert solskjerm og litt lekker dekor. Skiltet i frontruta sier sitt; "Flaggskipet".

-Michelin-gubbene på taket som har fått lysende, røde øyne. Lysene stammer egentlig fra nødstoppbrytere, avslutter Kjetil Wilhelmsen.

Hele historien om Kjell og bilene til Furuseth AS kan du snart lese i TransportMagasinet.