2

Bilder

Jostein Dahle, Roger Nordvik, Jens Klein, Trond Kenneth Mjelde og Arne Dyngeland koser seg i sola utenfor lageret i Straume Næringspark.

I lang tid har tungt.no vært oppmerksomme på denne spesielle transportbedriften i Bergen. Royal Transport har alltid hatt flott utstyr for de ekstra krevende jobbene. I prat med transportsjef Steinar Grindheim, økonomiansvarlig Kåre Nordstrøm og daglig leder Arne Dyngeland fikk vi innblikk i en kompetanserik bedrift med realistiske målsetninger. Med de to største kranbilene i Bergen i tillegg til tre mobilkraner, trenger de nesten ikke presisere at det er de spesielle oppdragene de har i kikkerten.

En nylig innkjøpt tralle hadde prislapp på 1 million kroner, i stedet for en standard henger til 200.000 kroner, det sier vel litt.

- Vi leverer en totalløsning hvor vi kombinerer kran og transport, vi har satt sterkest trykk på dette markedet, forklarer Arne Dyngeland.

De planlegger og prosjekterer løfting, heising, jekking, skidding og transport av alt mulig. Mange av prosjektene krever i så måte mye forarbeid og sjåførene er med på planleggingen tidlig i prosessen. For å ta ekstreme transportoppdrag har firmaet 30 akslinger til sin fullhydrauliske Nicolas modulhenger som kan settes sammen akkurat slik det enkelte oppdrag krever. I tillegg stiller de med mobilkraner på 100-, 170- og 220-tonns kapasitet. Dette gjør at de kan ta på seg det meste av spesialoppdrag i tillegg til at de har kompetanse som er vanskelig å kopiere. Med dette fokuset faller de i hvert fall ikke i konkurranse med de utenlandske aktørene og ledelsen tror det vil være slik i hvert fall noen år til.

- Når det gjelder utenlandske aktører på norsk jord stoler vi på at myndighetene gjør kontrolljobben sin. Hos oss skal alle sjåførene snakke skandinavisk som et minimum, slår Arne fast.

I løpet av tilværelsen på Dokkeskjærskaien i Bergen ble det etter hvert behov for mer plass og lettere tilgjengelighet. Arne beskriver tilværelsen på Bergen havn som for trang og på en måte ble bedriften tvunget til å flytte for å kunne ekspandere og drive som de gjør i dag. En romslig tomt ble skaffet i Straume Næringspark og etter tre år med bygging disponerer de i dag et flott bygg med både kontorer og verkstedhall med traverskran. For sjåførene finnes det en egen garderobe med dusj og de fleste fasiliteter. I tillegg har de eget oppholdsrom, kontor med pc og spiserom.

Det å disponere et lager på 500 m2, en isolert lagerbygning på 600 m2 samt god plass til alt utstyret på et 9 mål stort uteområde har også gitt nye muligheter. Flyttingen blir beskrevet som en ny hverdag for alle ansatte. Nå er de basert kun 15 minutter fra Ågotnes og ligger sentralt til i forhold til flere samarbeidspartnere. Som eksempel ligger Smith Stål noen hundre meter lenger nede i veien. Her har de fem biler fast og i snitt sysselsetter dette 8 personer daglig. Kundebasen ellers er preget av mye faste kunder, men uten faste leveringsadresser. I tillegg finnes noen faste oppdrag innen kaffe og fiskeemballasje samt kjøring av containere med sidelastere. Hovedsakelig finnes oppdragene på spotmarkedet og det lokale markedet øker får vi vite. De røde bilene med blå og gullfargede striper har etter hvert blitt et vanlig syn ved de fleste store og små transport- og byggeprosjekter i regionen.

Det blir beskrevet som en stor fordel med lokal arbeidskraft, samferdsel i dette området er preget av ferger og et underdimensjonert veinett. Å komme seg frem kan være en utfordring så det er verdfullt at sjåførene er lokalkjent. Veivedlikeholdet har vært dårlig de siste årene og det er kun på hovedveiene det holder mål. Tunnelstenginger på grunn av etterslep i vedlikehold bygger også oppunder frustrasjonen. Arne noterer seg at jernbanen må stenges av den samme grunnen, han tror det nå må tenkes helt nytt i denne sektoren.

- Dette er jo et av minusene ved å drive på Vestlandet, utgiftene til ferger er store og økende. Til en hver tid har vi 600.000 kroner i låst kapital til ferger og bompenger, det kommer til å øke etter hvert som veinettet blir bygget ut, frykter han.

Med mye venting og mye stopp og økende priser er det utfordrende å drive spesialtransportbedrift i dag. Dieselen går også ekstra fort unna når bilene må stoppe hele tiden. I tillegg er mange av bilene både tunge og dyre i drift. Som eksempel finnes det nesten ikke krabbefelt i regionen.

- Kleppa jobber ikke akkurat for transportbransjen, kommenterer han.

Under krisa måtte de kutte kostnader, men samtidig klarte de å øke aktiviteten, en bragd i seg selv dette, men det er fortsatt et rolig marked nå og dieselprisene gjør sitt til at folk er mer nøkterne. Alt i alt sier Arne seg fornøyd med måten bedriften kom seg gjennom krisa på. Særlig viktig for ham var at ingen ble permittert, dermed mistet de ingen kompetanse. Bedriften er nå på sitt største, i antall ansatte.

Bilparken skal være oppdatert og utstyret skal ikke overstige 5 år, dette prinsippet ble holdt gjennom de dårlige tidene. Det er rett og slett ikke butikk å kjøre gammelt utstyr for Royal. Tvert imot er det god økonomi å ha nytt utstyr som fortsatt er innen garantitiden, blir det slått fast. På tungtrekkere brukes kun MAN, ellers består bilparken av MAN, Scania, DAF og Volvo. Siste innkjøp var fire stk Volvo som ble levert rundt nyttår. På hengersiden går det mye i Vangs. Arne forklarer at de har god erfaring med trønderhengerne, det holder og det er det viktigste får vi vite.

Men han presiserer at dyrt spesialutstyr ikke er noe verdt uten god kompetanse, noe bedriften har bygget opp over tid. Det er strenge sikkerhetskrav for kjøring i offshorebransjen og sjåførene sitter med en hel kortstokk av beviser. Når det gjelder 38-timerskursene tror Arne at eldre sjåfører står i fare for å hoppe av, mens de yngre nok er mer positivt innstilt. Eldstemann hos Royal er 59 år gammel, mens den yngste er 20. Da undertegnede spør om snittalderen blir den uoffisielt anslått til å være 35 år. Av de 47 ansatte er det seks kvinner, 4 sjåfører og 2 på kontor.

- Jentene gjør en kjempejobb og jeg tror det er sunt å ha jenter på laget, det skjerper gutta fordi jentene er så pliktoppfyllende og gjøre en god jobb, forklarer han.