2

Bilder

Øivind Kristiansen har vært en mannsalder i bransjen, nå etterlyser han tiltak for å redde rekrutteringen.

I 1972 startet Øivind Kristiansen som yrkessjåfør, han kjørte buss, lastebil, distribusjon og sporadiske turer utenlands med vogntog. Fra 1978 jobbet han som trafikklærer og i 1984 hadde han tatt utdannelse som faglærer i trafikkfag på Høgskolen i Nord Trøndelag. I 92 ble han ADR-instruktør før han gikk to år på Høgskolen i Akershus og hvor han utdannet seg innen trafikkpedagogisk utviklings- arbeid. Han fungerte som faglig leder på Vålerbanen mellom 95 og 98, i tillegg var han på trafikksenteret i Kristiansand i en periode. I 1994 ble han gründer da han startet opp Lær og Kjør Trafikkskole AS. Bakgrunnen var at han ville gjøre det på sin måte.

- Jeg startet opp i 94 med et MAN 26.422 med bakmontert kran og toakslet slep, minnes han.

Det var litt annerledes da og tok man C fikk man automatisk klasse D. I dag har vi 18 klasser og Øivind forteller litt om direktivet som kommer i 2013. Det at aldersgrensene flyttes til 24 år for buss og 21 år for lastebil noterer han seg, men liker det ikke.

- Man har allerede gjort en del valg i livet, når man først som 21-åring skal ta førerkortet, kommenterer han.

Det tredje førerkortdirektivet setter nye krav til eleven og til sensoren, men det er ingen endringer i kravene til kjørelæreren. Bemerkelsesverdig mener han. I dag har Lær og Kjør, CEDE trafikksenter, og Kristiansand trafikkskole fusjonert til Learn AS. Disse selskapene har lenge hatt et tett samarbeid i selskapet Vegviseren AS. Dette har dannet en kompetansebase som de har dratt og fortsetter å dra nytte av i Learn-systemet. Her tilbys opplæring i alle førerkortklasser, men mer sentralt for yrkessjåfører er at de tilbyr en rammeavtale for transportbedrifter. Avtalen gjør at Learn ordner med etterutdanning og rekruttering for bedriften.

- Som leverandør i dette faget gjennom 30 år tror jeg at jeg blir respektert og hørt på, men jeg blir nok oppfattet som litt kontroversiell også, innrømmer han.

Øivind som er aktivt med i ATL, sitter også med tillitsverv i NLF-Buskerud. Han ser med bekymring på fremtiden. Det er full tørke, ingen velger denne utdannelsen lenger. Han mener at vi nå er inne i en ny tid hvor det å kjøre tungt ikke lenger er et like attraktivt. Samtidig er det fortsatt et mannsdominert yrke, som også er et problem synes han. Den skjeve kjønnsfordelingen blir sammenlignet med kjønnskvoteringen i Kina og India.

- Kjønnsbalansen må endre seg. Til slutt blir dette et samfunnsproblem, jeg mener den problemstillingen kan overføres til denne bransjen, forklarer han.

Det er bare sunt å få inn kvinner i bransjen, det vil føre til heving av kompetansen og ikke minst miljøet. Dette er en mangesidig utfordring og om det faktisk ønskes en økt rekruttering må det legges til rette for å velge dette fra videregående skole. De få linjene som finnes dekker i dag bare 10% av behovet. Tørken er også i sterk dissonans med den økningen vi står ovenfor når det gjelder gods på vei. Snakker vi om Oslo-regionen er det ventet en økning på 50% i nær fremtid, så behovet for økt rekruttering er sterkt økende. Rekrutteringen til transportbransjen danner også grunnlaget for rekrutteringen til Øivinds bransje, så problemet vil forplante seg.

- I min stilling må vi rekruttere fra den eksisterende yrkesbransjen, går den tapt, går mitt yrke også tapt, slår han fast.

I tillegg mangler de ressurser til utvikling i bransjen, hvor skal det hentes folk fra? Skoleverket? Private aktører? Dette var litt av bakgrunnen for fusjonen som førte til Learn.

- Vi vil sikre denne kompetansen og være leveringssikre i tiden som kommer, i tillegg vil vi bruke en felles pedagogisk plattform. Vi skal gjøre det pedagogisk godt, forklarer han.

Han ser for seg at det å bli yrkessjåfør må bli en godkjent utdannelse med mulighet til studielån og studiekompetanse, i tillegg bør man kunne få fagbrevet gjennom utdannelsen. Andre yrker har fri skolegang, her må man betale selv, i tillegg til at den har så lav status. Tørken forklarer seg vel da selv. Det må løftes opp på et annet nivå. En rammeavtale for etterutdanninga er i ikke langt unna kan han avsløre. Dette er verdens største yrke, så nå er det på tide å få det inn i skoleverket med størrelse, volum og økt interesse synes han. Det er nok av muligheter til å heve interessen, men så lenge det ikke heves til et høyere nivå, vil det fortsette å være et lavstatusyrke. Han ser for seg at førerskolene sammen med store aktører og det offentlige skoleverket må lage et opplegg sammen med NLF for å få til dette. Samtidig må opplæringskontorene organisere lærlingene slik at de kommer seg ut i forskjellige bedrifter for å heve kompetansen og få en bred kunnskapsbase å bygge på.

- Dette er en bransje som ikke har blitt fulgt opp, og det eneste yrke jeg kommer på hvor man skryter av å ha tatt lappen på færrest mulig timer, forklarer han.

Det skal så lite til for å påvirke negativt og utfordringene står i kø. Ingen bransje har så mye krav til dokumentasjon og det er mange departement som er inne i bildet her. Hva med å få alt inn på samme kort og under samme etat? Han er også lite imponert over måten samfunnet behandler yrkessjåførene på.

- Det er skremmende hvordan vegdirektoratet jager denne yrkesgruppa, kommenterer han.

- I Norge ligger vi langt fremme på ulykkesforebygging og trafikksikkerhetsarbeid. Men når det kommer til oppførsel og sosial ferdighet bak rattet er vi et u-land!

Øivind er ikke nådig i sin dom over Ola Nordmann bak rattet. Fenomenet med biler som ligger i venstre felt på motorveien uten noen grunn, er klasseeksempelet. Og det er akkurat den holdningsdelen han vil hjelpe folk med. Han vil lære bort gode sosiale egenskaper i trafikken. Det skal gå på ferdighetstrening, kunnskap og det skal handle om følelser. Han ønsker seg et trafikkmiljø hvor hvert menneske tar ansvar for å være like høflig og vennlig som i andre sosiale settinger. Det å få førerkortet handler jo om langt mer enn tekniske ferdigheter. Sosial ferdighet er viktigere enn den trafikale ferdigheten slår han fast. Øivind tegner et mentalt bilde av en trafikk der vi ikke hadde trengt trafikkskilt eller lys, et sted der alle oppfører seg som man skal i sosiale sammenhenger. Altså høflige, hensynsgivende og forståelsesfulle.

- Dette dreier seg om langt mer enn en utvidelse av førerkortet, forklarer han.

Drømmen er å få drive verdens første bilfrie trafikkskole. Det å lære opp og å coache den sosiale ferdigheten og trafikkforståelsen vil være det viktige. En nøkkelperson bør finnes i hver bedrift, en som påvirker de andre i tillegg til å finne en arvtager som kan ta ansvaret videre. Viktigheten av rollemodeller blir understreket.

- Jeg har tro på enkeltmennesket, men da må det få en mulighet og et tilbud, forklarer han.