Sammenligningstest: 680 vs 480
Målet med testen var i utgangspunktet å få noen svar på forskjellene mellom stor og liten motor. Derfor fikk vi hjelp av Arne Tvenge hos MAN Last og buss, som skaffet til veie to kundebiler vi fikk bruke til to identiske turer i norsk villmark.
Bak bilene hadde vi begge dagene samme tralle fra NorSlep, fylt med grus.
Slike tester blir sjelden vitenskaplig korrekte. Variabler forekommer på alle plan og i vårt tilfelle var variasjonene relativt store på de to bilene.
Det må også legges inn at sjåføren heller ikke forflytter tunge kjøretøy hver dag gjennom året lenger, så her er det absolutt mange faktorer som kan påvirke de endelige tallene.
Like fullt ble vi litt overrasket da det viste seg at vi med 480 villige hestekrefter under dørken klarte å gjennomføre turen ganske mye billigere enn med 680 og V8-motor.
Ikke tapte vi mange minuttene i tid heller.
Alle sier jo at de kjører like billig med stor motor, gjør de ikke det da?
Vi kjørte fra Oslo, via Drammen til Kongsberg. Derfra tok vi en runde oppover rv.40 forbi Rødberg, før vi svingte av på Bjerkeflåta mot Imingfjell og kom ned igjen mot Tinnsjøen.
Dette siste partiet består av meget bratte stigninger på begge sider og vi fant også en av landets dårligste veier nedover Tessungdalen mot Tinn Austbygd.
Videre dro vi over Hovinheia og Jondalen tilbake til Kongsberg, før vi returnerte til Oslo. Ukjent terreng for de fleste av våre lesere, vil vi anta, men kjent terreng for en tidligere sjåfør på gassbilene fra Øverland Transport på Rjukan.
Så litt på hjemmebane var jeg.
Totalt utgjorde denne runden 370 kilometer i sært varierende terreng.
Finn frem noen gode klyper med salt før du leser videre.
Dette er det vi fant ut.
MAN TGX 33.680Første dag og størst motor. Trekkvognen fra Trengereid Transport på Karmøy er vant til tøffe tak over Haukeli i sitt daglige virke. Utstyrt med V8-motor, lufttandem og navreduksjon bak og bladfjærer foran veide dette settet 49 760 kg ifølge vekta i Drammen.
Den automatiserte girkassen fikk jobbe som den ville i utgangspunktet, men ble korrigert manuelt der vi følte det var på sin plass.
Første sjekkpunkt var brua i Askerbakken. Her passerte vi i 64 km/t med 680.
Underveis var det en salig miks av tørr og våt vei, mens runde to dagen etter kunne nyte godt av tørr asfalt i sin helhet. Bare her ligger det usikkerhetsmomenter for tallene som skulle komme.
Vi delte turen opp i etapper som ble logget hver for seg. Motorvei, landevei og krevende motbakker ble notert ut fra tallene fra bilens egen kjørecomputer.
Usikkerhetsmoment der også, altså.
Underveis i de bratteste partiene ble hastigheten notert på samme sted på begge turene for å avdekke forskjellene i hastighet. Likedan tidsbruken.
Vi var spente på svarene morgendagen skulle gi oss.
MAN TGX 26.480Dag to og litt mindre motor og manuell gir, helluft og 6x2 singelboggi.
Et lettere sett med sine 48 210 kg.
Bilen til Åge Heimdal går for Toten Transport til vanlig, men i dag fikk den på grustralla før vi kastet oss ut i morgenrushet i Oslo.
I Askerbakken fikk vi første svar: 57 km/t der vi i går holdt 64 km/t.
Helt etter boka. Men hva hadde manuell giring å si kontra gårsdagens TipMatic?
Personlig følte vi oss veldig komfortable med girspaken og opplevelsen av å styre alt selv. Ikke minst med tanke på testen vi holdt på med.
Usikkerheten bredte seg underveis. Hadde vi kjørt den store motoren med TipMatic optimalt, slik vi følte vi gjorde med dagens bil?
Vi vet at det skal lite til før en sjåfør kan gjøre en stor motor uforholdsmessig dyr i drift.
Første loggføring i Kongsberg viste at vi kjørte drøyt halvliteren billigere med 480 på hovedsakelig jevn og flat vei fra Oslo.
Det samme gjentok seg etter 11 mil med svingete og tidvis bratt vei oppover Numedalen. 10 liter mindre diesel med 480 og samme snitthastighet og tid.
Hva så med 7 kilometer bratt stigning?
I går hadde 680'en giret seg litt opp og ned ettersom veien tillot det. I dag fant 480'en femtegiret og bestemte seg for å være der helt til topps. Det var tydelig mindre krefter å hente denne dagen, men kanskje var dette en mer økonomisk måte å takle bestigningen av fjellet på?
Med 680 holdt vi 3 km/t høyere snitthastighet oppover, mens det ved flere av målepunktene skilte over 10 km/t i favør 680.
Likevel, vi kom noen liter billigere fra det med den minste motoren også her.
UtrullingUtrulling er viktig for totaløkonomien. Det har vi lært. Fra Imingfjell til Tinn Austbygd er det omtrent 30 kilometer med utrulling. Veidekket er smalt og av typen vaskebrett, så snitthastigheten ble beskjedne 47 km/t på begge bilene i dette partiet.
Likevel konkluderte vi etter 45 minutter med at 480 brukte 2,5 liter mindre diesel ned Tessungdalen, selv om gasspedalen omtrent ikke var i bruk.
Var det et tegn på at måleresultatene lurte oss?
Opp fra Austbygda er det nok en heftig stigning på seks kilometer.
Med 680 holdt vi en høyere snittfart, som ventet, og vant med flere minutter, fortsatt ifølge bilens loggsystem. Men den brukte også fortsatt mest drivstoff.
Det fortsatte den med gjennom hele runden, uavhengig av veiens beskaffenhet.
For å dobbeltsjekke tallene våre, tanket vi opp igjen bilene etter endt tur og vi fikk bekreftet inntrykket. 265 liter diesel fylte vi på 680, 252 liter på 480.
13 liter mindre forbruk med mindre motor på 37 mil. 0,35 liter på mila i forskjell.
Legger vi sammen tallene fra bilenes logger, blir tallet enda større, hele 1 liter pr mil i snitt. Sannheten ligger kanskje et sted midt imellom.
Tidsbruken var omtrent den samme med begge bilene.
Forskjellen var noen få minutter totalt sett.
Kan vi konkludere med noe som helst her? Nei, egentlig ikke.
Men den minste motoren brukte minst drivstoff. Det fikk vi bekreftet.
Og kan vel ikke bare handle om kjørestil, eller?
Dagen før denne testen var vi med transportør Jarle Tveiten på jobb i Trøndelag. Hans Volvo FH 700 bruker 1 liter mindre på mila enn den forrige 610'en.
Så om ikke det stemmer at mindre motor bruker mindre diesel på samme jobben, så har vi i hvert fall fått bekreftet at den som sitter bak rattet kan utgjøre en himmelvid forskjell på driftsresultatet!